Spørsmål
hei Er det normalt å sammenligne seg selv med andre psykisk syke? Det er et problem jeg har som jeg skammer meg over. Jeg er konkuranse menneske fra før, så når noen er sykere enn meg blir jeg hvorfor er ikke jeg det? fortjener jeg hjelp? Er jeg ikke syk nok, må jeg gjøre meg selv sykere? Jeg vet at dette er en destruktiv måte å tenke på og jeg vil ikke ha denne tankemåten, men det bare blir sånn. Hvis venner eller hvem som helst snakker om angst eller psykisk sykdom, så får jeg en sterk reaksjon. Så sterk at jeg vil dø. Jeg trodde kanskje at når jeg ble frisk fra psyksk sykdom så ville jeg aldri høre om det igjen. Men pga covid så snakker alle om det hele tiden. Pluss mange studenter sliter med angst og depresjon. Er det normalt bli så trigget av at andre menensker snakker om sin egen sykdom? Jeg blir i konkuranse modus men samtidig blir jeg veldig sint. Hva kan jeg gjøre for å fjerne dette? Jeg blir jo bare verre psykisk av det? Jeg tåler ikke se andre psykisk syke engang. blir sint
Psykologen svarer
Det er ikke uvanlig å sammenligne seg med andre mennesker, også når det gjelder psykisk sykdom.
Dette høres plagsomt ut for deg. Du kjenner misunnelse og skammer deg over dette. Du beskriver også at du blir sint. Har du tenkt på hva dette handler om for deg? Er det å være syk en måte å bli sett og bekreftet på? Kan du forsøke å møte deg selv med et litt nysgjerrig blikk? Hva er det denne konkurrassen du kjenner på, egentlig handler om? Undervurderer du deg selv på andre arenaer? Hvordan er det med selvfølelsen din? Kjenner du at du er verdifull for deg selv og andre?
Vi mennesker er så forskjellige og har veldig ulike opplevelser. Noen opplever potensielt traumatiserende hendelser, uten å streve med vansker i etterkant. Andre som opplever det samme, blir veldig svekket og sliter med massiv funksjonssvikt og post traumatisk stresslidelse. Vi er preget av det temperamentet vi er født med, hvordan vi kan regulere følelsene våre, hva slags familieklima vi er oppvokst i, hva slags relasjoner vi har, selvfølelse, vår oppmerksomhet som styrer hva vi legger merke til og hvordan vi tolker det som skjer med oss med mer.
Kanskje kan det hjelpe deg å akseptere de følelsene du har, uten å skyve dem vekk. Forsøk å forstå hva som gjør at de kommer? Kan du fokusere mer på andre deler av deg? Du er jo mye mer enn din psykiske sykdom. I SiO har vi et psykisk helsetilbud som er for alle studenter som strever, hvor de selv tar kontakt. Veldig mange kommer og beskriver en skyldfølelse for at de tar andres plass, de tror andre kanskje trenger den mer. Da tenker jeg at det handler om å validere seg selv og sine vansker ut i fra egne opplevelser! Du fortjener at du gjør det du kan for å ha det bra! Ditt fokus har mye og si for din livskvalitet.
Vennlig hilsen psykologen