Spørsmål
Jeg stiller ett spørsmål for en venninne av meg, som føler ett kraftig hat mot andre mennesker. Alle og en vær, har lyst til å se alle døde. Sier selv at det ikke er fordi noen har gjort noe men føler enda på dette hatet. Og lurer på om dette er normal. Kan fortelle at venninna mi har hatt en tøff barndom, med veldig liten tillit til andre og føler på mye hat mot andre idag, er selv nyskjerrig på om dette er normalt?
Psykolog svarer
Så fint at venninnen din har en venn som deg; en som tar henne på alvor og stiller disse spørsmålene. Det høres vanskelig ut å ha disse hatefulle følelsene, da vi helst vil kjenne på gode følelser overfor andre mennesker.
Hvor kommer hatet fra?
Jeg vet ikke nok om din venninne til å svare på hvor dette hatet kommer fra for hennes del, men du skrev at hun hadde hatt en tøff barndom, som gir meg noen tanker om hvordan det muligens kan være. Hvis man som barn møtes med tillit, forståelse og omsorg fra de man har rundt seg, lærer man gradvis å ha tillit til andre mennesker. Hvis man derimot som barn har blitt møtt med lite omsorg, og kanskje levd i utrygghet, kan det være vanskelig å ha tillit til andre senere i livet. Man kan bli skeptisk og engstelig for andres intensjoner, og i verste fall være redd for at andre mennesker kan være ute etter å gjøre en vondt. Hvis man har mange slike erfaringer, kan man ende opp med å kjenne på et hat mot andre mennesker.
Hvordan kjenne på mindre hat?
Jeg vil tro at venninnen din har tillit til deg, siden hun har fortalt deg om disse tingene. Siden dere er venninner, vil jeg også anta, at hun ser noe godt i deres forhold. Det å kunne se noe godt i andre mennesker, og få erfaringer med at andre mennesker kan være omsorgsfulle, kan fungere som en "reparasjon" på følelser av hat. Jo flere positive erfaringer man deler med andre mennesker, jo enklere kan det være å kjenne på gode følelser mot andre. Og jo flere slike gode opplevelser man har, jo lettere kan det bli å bygge opp tilliten til andre, og hatet kan minske.
Hjelpetilbud:
Hvis det er slik at venninnen din er student og kunne tenke seg å snakke med noen om disse tingene, kan hun ta kontakt med sin studentsamskipnads samtaletilbud.
Hvis hun ikke er student, og ønsker å snakke med noen anonymt kan hun ta kontakt med følgende:
Mental Helse: 116 123 (hele døgnet)
Kirkens SOS: 22 40 00 40
Chat med Kirkens SOS hver dag fra 18.30-22.30 (fredag frem til 01.30)
Håper noe av dette kan være til hjelp.
Vennlig hilsen fra psykologen