Hei, jeg er i et forhold som har vart i 3,5 år nå hvor det siste 1,5 året har vi bodd sammen. Det siste halvåret er det flere ting jeg har tenkt på; I begynnelsen av forholdet såg jeg for meg full fremtid med ekteskap og barn men nå har jeg begynt å tvile på om han er den rette og vi er de rette sammen.Jeg har også, det siste 0,5 året mistet sexlysten, noe som er ekstremt stressende da han vil ha sex men ikke jeg.Det har blitt mye pliktsex men sist vi hadde det endte det opp med at jeg startet å grine og har ikle hatt sex siden(3uker).Jeg er veldig ernergisk og positiv jente og jeg føler at han kanskje drar meg litt ned, føler at når jeg er i godt humør så unner ikke han meg det og dette er litt forvirrende.Jeg er ekstremt redd for å trokke feil å gjøre det slutt fordi noe sier meg at jeg bare overtenker sykt mye, spesielt etter at sex lysten forsvant, og så ser jeg ikke for meg at jeg skal bli singel og ikke ha han i livet mitt lenger, for jeg er utrolig glad i han. HJELP
Dette med sexlyst kan være en kompleks greie, og ofte så går sexen veldig av seg selv i starten av et forhold når en er forelsket. De fleste par opplever at sexlysten dabber av ettersom forelskelsen roer seg, og må jobbe mer med å få det til å fungere. Generelt tenner menn lettere enn kvinner - som ofte er mer avhengig av å finne en god, trygg og nær stemning rundt sexsituasjonen. Når du opplever at din samboer trekker ned humøret og energien din så høres det ut som noe som påvirker dine følelser og at du blir litt utrygg? I tillegg beskriver du stress knyttet til sex - det er ikke en god kombinasjon, og det er som regel vanskelig å kjenne hva man selv ønsker eller å få tilgang på lyst dersom man blir opptatt av forventninger eller redd for å skuffe.
Husk at selv om dere er i en kjærlighetsrelasjon så er det aldri en "plikt" å ha sex. Du kan selvfølgelig velge å møte kjærestens ønsker dersom det føles greit for deg, men om det fører til økende stress og ubehag så hjelper det nok ingen av dere på sikt.
Det er stressende og slitsomt å gå rundt å være i tvil om forholdet. Her tenker jeg at det er viktig at dere har god kommunikasjon om hva dere tenker og føler ovenfor hverandre. Videre at dere snakker om hvordan dere kan ha det bra sammen og forstå hverandres behov. Jeg tenker du kan si noe om det du beskriver her: Du er veldig glad i ham og ønsker ham i livet ditt, men du tviler på mange ting og har ikke lyst på sex som det er nå. Da blir det opp til dere sammen å finne ut av om dette er noe dere har lyst å prøve å løse (f eks bli enige om å ta pause fra sex, eller å gjøre det på en måte som føles bedre for deg. Noen foretrekker f eks å onanere sammen, her finnes ingen "fasit").
Det er også en mulighet at du er glad i ham, men at det ikke er riktig å være kjærester. Svaret på dette finnes i dine ønsker, og i hva han ønsker og forventer av en slik relasjon. Jeg vedlegger en artikkel om hvordan å kommunisere godt om vanskelige temaer. Jeg vet at det er veldig skummelt å skulle "miste" noen man er sterkt knyttet til, og det er dessverre en risiko vi alle mennesker tar når vi går inn i nære relasjoner.
Sjekk hva din samskipnad har for tilbud, om du ønsker å snakke om disse tingene med en "nøytral person", enten alene eller som par.
Hilsen sosionomen