Jeg begynner å kjenne litt på å bli irritert og nesten sint på samboeren min når han klager på sin jobb situasjon, utdanningsvalg og av og til barndommen hans. I begynnelsen så hadde jeg veldig my empati og gjorde alt jeg kunne for at han skulle føle seg bedre, men han begynte å gjenta det samme (han synes han har dårlig lønn, føler han ble snytt for muligheten til å ta en "bedre" utdanningsvalg pga oppveksten hans) og synes det har blitt utrulig frustrerende å høre på. Han vet at jeg synes dette og har vurdert og utforsket muligheter for en annen utdanning. Han gjør det fortsatt da, selv om det ikke er like ofte som før, og jeg begynner å kjenne på at jeg blir irritert på han. En ting som kommer ofte opp er at han føler seg mindre verdt fordi han ikke tjener like mye som mange av kompisene sine i andre bransjer. Jeg får litt skyldfølelse fordi jeg reagerer med å bli stille fortere enn å prøve å trøste han. hva kan jeg gjøre?
Takk for et interessant, og nok så komplekst, spørsmål! Ja, hvorfor oppleves det så forskjellig når andre deler sine problemer med oss - noen ganger vekker det vår empati eller gjør at vi føles oss nærmere hverandre, men andre ganger vekker det negative reaksjoner så som frustrasjon, sinne, skyldfølelse eller hjelpeløshet.
Som terapeut (og menneske!) er dette et tema jeg ofte har lurt på. Jeg skal prøve å dele noe av mine refleksjoner, med håp om at det kan gi noe forståelse eller åpne opp noen dører for refleksjon.
En grunn til at det er et komplekst tema er at vi kan lete etter ledetråder både i avsenderen av "klagingen", og i mottakeren. La oss starte med avsenderen:
Avsender av "klaging"
Min erfaring er det kan handle hva som er det egentlige "budskapet" og hensikten med at den andre forteller om sine problemer. Det kan bety veldig mye forskjellig; her er noen eksempler:
- Jeg har et problem og jeg ønsker at du skal hjelpe meg å finne en konkret løsning
- Jeg har det følelsesmessig vondt og ønsker å bli forstått og akseptert uten å finne en løsning
- Jeg føler meg usikker/mindre verdt og prøver å håndtere dette ved å fokusere på hva andre gjør galt
- Jeg er redd for å ta valg/mislykkes og prøver å håndtere dette ved å fokusere på hindringer og hvordan jeg er et offer for omstendigheter
- Jeg har en relasjonell stil der jeg har lært at det å klage er en måte å knytte kontakter til andre.
- Jeg har en generelt ønske om å få oppmerksomhet, omsorg eller nærhet fra den jeg snakker med, og prøver å få til det ved å klage på konkrete ting i livet.
Noen ganger vet personen selv hva den trenger eller prøver å oppnå, men nok så ofte er dette en ubevisst prosess. Som regel er det lettere å føle empati og å møte personen når det er godt samsvar mellom "hensikten og budskapet" og de ord personen faktisk sier til deg. Når det er stort avstand mellom det underliggende budskapet og behovet og det som faktisk blir sagt, er risikoen stor at mottaker føler avstand, irritasjon eller hjelpeløshet, og at avsender ikke føler seg forstått.
Mottaker av "klaging"
All kommunikasjon innebærer stor grad av tolkning. Hvordan du tolker avsenderen vil også farge din emosjonelle reaksjon. Dersom du f eks tolker det at andre forteller om noe vanskelig eller urettferdig som at de forventer at du skal finne en løsning (uten at de har bedt deg om det), så vil det raskt oppleves irriterende om du ikke kan eller ønsker det, eller om du allerede har kommet med konkrete forslag som den andre ikke ønsker å prøve.
Hvordan løse dette?
Mitt råd er å ha en samtale om hva din samboer faktisk prøver å oppnå, og hva slags behov han har, når han snakker om urettferd og misnøye. Heller enn å fokusere på innholdet i klagingen kan dere altså prøve å finne ut av det relasjonelle behovet i "atferden". Jeg vil også råde dere til å snakke om din reaksjon på klagingen, og hva dine behov er - jeg forstår at du allerede har prøvd noe av dette, men kanskje kan dere utdype forståelsen litt om du får tak på din tolkning av hans klaging.
Jeg vedlegger en artikkel der du kan finne flere råd om kommunikasjon, tolkning, og behov. Vedlegger også en artikkel om krangling i parrelasjoner.
Lykke til!
Vennlig hilsen fra psykologen, SiO Helse