Spørsmål
Jeg tar meg selv ofte i å tenke på om det er rett at jeg er sammen med kjæresten. Når jeg skriver dette så blir jeg trist, fordi jeg gjerne vil vi skal funke. Likevel så opplever jeg at hun virker mye lykkeligere/tilfreds i livet sitt enn jeg gjør. Det er jo kjempebra, men det får meg av og til til å tenke om det er forholdet eller studie som gjør at jeg ikke har det like bra. Jeg gir henne masse oppmerksomhet og viser at jeg setter pris på det, men føler at hun bare gir det til meg når jeg ber om det..Alle sier at man skal lytte til magefølelsen, men jeg føler min endrer seg hele tiden. Dette med oppmerksomhet har jeg tatt opp. Vil ikke ta det opp igjen. Også er jeg litt redd for at jeg har det litt opp og ned pga studie, men at jeg «skylder» på forholdet fordi jeg er lei. Hvordan skal jeg vite hva som stemmer? Og om jeg finner ut det er studie, vil det se veldig negativt ut og bare fullføre et halvt år?
Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.
Sosionom svarer
Dette virker som en krevende situasjon. At kjæresten din virker mer tilfreds enn deg, skaper en kontrast som gjør det forståelig at du prøver å finne ut hvorfor du ikke føler deg like bra. Jeg tror det kan være nyttig for deg å stoppe opp og utforske disse følelsene nærmere.
Jeg blir litt nysgjerrig på hvorfor du har valgt å ikke snakke mer med kjæresten din om mangelen på oppmerksomhet. Er det fordi du ikke har energi til det, eller tror du ikke det vil hjelpe fordi hun kanskje ikke ser problemet på samme måte som deg? Å føle seg usett kan være nedbrytende for selvfølelsen, og dette kan være en grunn til at du ikke har det bra. Samtidig kan usikkerheten rundt studiet gjøre deg mer sårbar. Det er uansett viktig at dere snakker åpent om forventningene dere har til hverandre.
Magefølelsen kan være forvirrende og er ikke alltid til å stole på, særlig når den påvirkes av faktorer som dagsform og stress. Prøv heller å legge merke til situasjonene som utløser disse negative følelsene. Å skrive ned tankene dine i en dagbok kan gi deg mer innsikt i hva som virkelig plager deg og hvilke situasjoner som utløser ubehag. Reflekter også over når disse følelsene startet. Var det da du begynte på studiet, eller har de vært der lenger? Denne typen analyse kan gjøre det lettere for deg å forstå hva som egentlig plager deg, og hjelpe deg med å lage en plan for hva du kan gjøre videre.
Hvis du kommer frem til at det er studiet som er årsaken til at du ikke har det bra, og du vurderer å slutte, husk at det er mange som bytter retning, og det er helt greit. Har du studielån, kan det være lurt å fullføre semesteret for å sikre studiepoengene og minimere økonomiske konsekvenser. Samtidig kan det være nyttig å lage en plan B for hvordan du vil bruke tiden frem til sommeren.
Håper du finner ut av det!
Hilsen klinisk sosionom