Spørsmål
Hei. Jeg har lurt på en ting i det siste og føler for å lufte tankene. Er 28 år og akkurat ferdig som student. Jeg føler meg plutselig "gammel". Akkurat som bobla av at jeg var 22 år plutselig har sprukket og kom ut i andre enden som gammel over natten. Igjennom 20 åra har jeg harr noen forhold. 3 år fea 17 til 20. Så kom korrona. Så ett forhold fra 25 -26 og et nytt fra 27 - 28. Jeg går plutselig med panikk tanket at jeg er for gammel til å finne den søte drømmejenta å dele livet med. At alle de bra er tatt og at de som er 22-23 ikke vil ha en på 28? I tilleg føler jeg at årene jeg av singel og egentlig ville være singel, så hadde jeg knapt sex? At jeg verken hadde dame eller lå med noen. Jeg runka jo osv men liksom? Var jeg unormal fordi jeg ikke hadde mer sex? Føler alle andre har mer sex eller er i et forhold. Jeg slet litt med angst til tider men ikke sp mye at det skulle hindre meg. Føler jeg levde unomalt nært sølibat? Til tross for at jeg vet at jeg er en attraktiv fyr.
Samtaleterapeut svarer
Takk for at jeg får være en du deler tankene med.
Når livet skifter gir – og vi kjenner oss "plutselig gamle"
Du er akkurat ferdig med studiene, og det høres ut som du gjør opp et slags indre regnskap over årene som har gått. Overgangen til arbeidsliv er stor. Mange opplever da at de har “rundet” noe – som om det spennende ligger bak. Men livet slutter ikke å overraske fordi man er 28. Det finnes fortsatt nye møter, opplevelser og valg.
Om sex, forhold og sammenligninger
Det er lett å lure på hva som er “normalt”. Men statistikk sier bare noe om grupper, og normalitet er sjelden det samme som gjennomsnittet. De som snakker mest om sex, er ofte ikke typiske. Dessuten, når vi spør “er det normalt?”, lurer vi noen ganger på: “er jeg OK som jeg er?” Og det er du!
Grubling kan stå i veien for handling
Når vi blir værende i hodet, stopper vi ofte opp – og mister muligheten til å erfare.
Så her kommer en liten utfordring: Tar tankene deg nærmere eller lengre fra det du ønsker deg?
Angst kan gjøre at det skumle kjennes farlig. Men det skumle må ofte utforskes – ikke unngås. Du skriver at du er redd for at yngre kvinner ikke vil ha en på 28. Men det vet du jo ikke før du har prøvd. Og hvorfor tenker du at drømmejenta di nødvendigvis er 22–23?
Et vennlig dytt: Slipp tankene – og lev
Mange av oss tenker mye i håp om å styre utfallet. Men livet lar seg ikke planlegge fullt ut – og kanskje er det nettopp det som gjør det levende.
Tillat deg selv å gjøre mer og gruble mindre. Du trenger ikke vite hvordan det går før du tar det første steget.
Kanskje det er på tide med:
- Å handle før du kjenner utfallet
- Å flørte uten garantier
- Å være nysgjerrig og litt modig
- Å møte folk uten å vite hvem som kan bli viktig
Jeg har lagt ved en artikkel du kanskje vil lese. Lykke til videre – jeg heier på deg i det nye kapitlet!
Vennlig hilsen fra samtaleterapeuten