Synes alle mennesker at det å stå opp tidlig er jævlig?
Spørsmål
Synes alle mennesker, eller veldig mange, at det å stå opp tidlig for å gå på jobb/studie er jævlig? At man tvinger seg ut av senga selv om man egentlig kunne grått fordi det er jævlig? Altså, dette handler jo også om hvor mye man har sovet, om man er vant med å stå opp tidlig osv. I perioder hvor jeg hadde praksis og måtte stå opp mellom 05:15 og 05:30, ble jeg faktisk vant med det også. Men hvor vanlig er det å ikke like å stå opp tidlig og at kroppen uttrykker at det er feil for den? Tror jeg trenger å få en slags bekreftelse på at det ikke er synd på meg, men at det er jævlig for mange andre også. Hehe. Og du som svarer på dette spørsmålet, synes du det kan være ille eller jævlig å måtte stå opp for å gå på jobben? Kan du utdype litt? (Foretrekker at psykolog/rådgiver/sosionom/samtaleterapeut svarer hvis det er mulig, ikke lege)
Takk for et godt spørsmål!
Jeg kan berolige deg med at mange synes det er fælt å stå opp tidlig, du er absolutt ikke alene om dette😅
Hvis jeg skal filosofere litt: jeg tror det henger sammen med flere ting. Noen er jo mer A-mennesker, og har en indre døgnrytme som gjør at det koster mindre å stå opp tidlig. Det er mange B- mennesker som elsker å være sent oppe om kvelden, og føler seg snytt for den gode tiden fordi man må legge seg tidlig. Men, som du er inne på handler det jo mye om hva man blir vant til også.
Jeg er litt motsatt av det, og er nok et A-menneske som synes det er ganske greit å stå opp tidlig. Det er lett for meg å komme meg tidlig i seng fordi jeg er så trøtt på kvelden, og det gjør at jeg får nok søvn selv om jeg står opp kl 06.00. Men tror nok at det hadde vært litt tyngre måtte stå opp kl 05.15, så all sympati for det!
Når det er sagt så er det ikke nødvendigvis sånn at jeg alltid er full av entusiasme og spretter opp av senga hver dag. Er det perioder er mye stress kjenner jeg meg mindre gira til å stå opp. Slike ting spiller nok inn for mange mennesker; både de som er studenter eller i jobb.
Å mislike å stå opp handler nok ofte også om trivsel og motivasjon for det man skal gjøre den dagen. Og da kan det være verdt å se på om det finnes noe man kan gjøre for å ha det litt bedre med den biten.
Det du beskriver med å nesten kunne grått og tvinge deg ut av senga er en sterkere følelse enn bare "å synes det er slitsomt", og den er verdt å ta på alvor. Og det du sier om at kroppen 'uttrykker at det er feil' kan faktisk være noe reelt: søvnbehov, søvnkvalitet og indre klokke er fysiologiske faktorer, ikke bare noe man innbiller seg.
Hvis dette er noe som sitter veldig tungt over tid og preger dagene dine mye, kan det jo være noe du burde ta tak i, for eksempel med en fagperson (f.eks fastlegen).
Håper dette var litt svar på det du tenkte på.
Kommentarer
Opprett bruker / logg innIngen kommentarer ennå. Bli den første til å skrive!
Del gjerne din mening, erfaringer, og støtte til andre her.
Kommentarer forhåndsgodkjennes, se .
Ønsker du svar fra en fagperson? Send inn eget spørsmål.
Finner du ikke det du leter etter?
Send inn spørsmålet ditt anonymt. Du får svar fra en fagperson, vanligvis innen et par dager.
Spør anonymt















