Alvorlig syk og går glipp av ting, hvordan kan jeg akseptere dette?

Så fint at du skriver til oss. Skjønner godt at du har det tøft for tiden og leter etter å finne mening i tilværelsen. Det å bli syk, spesielt hvis det er alvorlig og varer over tid blir jo en form for unntakstilstand. 

Først så vil jeg anbefale deg å være litt raus med deg selv. Du skriver at du vet at andre har det verre enn deg, men det er lov å kjenne på det vonde og ha medfølelse med seg selv. Kanskje du trenger å få lov til å sørge over alt det du har mistet/mister. For det er jo kjipt å glipp av ting og ikke sånn du hadde planlagt det. Det er viktig å anerkjenne de vonde følelsene også.

Det er fint å høre at du har mange gode folk rundt deg. De er viktig å ha støtte rundt seg når man er syk. Jeg tenker at det kan være lurt å snakke med de rundt deg om hvordan du har det, slik at de vet om det og kan være der for deg når du trenger det.

Det er ikke så lett å komme med råd om hvordan du skal klare å akseptere situasjonen. Men det høres ut som du kanskje strever litt med å finne mening i tilværelsen. Der kan vi komme med noen råd som vi vet at alle mennesker har godt av uansett situasjon og kapasitet.

• Som nevnt over så er det lurt å sette av litt tid til å kjenne på de vonde følelsene og anerkjenne dem, uten at dette skal ta hele fokuset ditt da det også er viktig å prøve å fylle dagene med innhold. 
• Let etter ressurser hos deg selv. Er det noe du liker å gjøre, som gir glede og som du fortsatt kan klare? Som for eksempel  håndarbeid, høre musikk eller lese bok? Kan du høre på podcast eller lese om noe du interesserer deg i for å få påfyll.
• Å opprettholde rutiner er viktig. Det å stå opp til fast tid, spise en god frokost, dusje og stelle seg gir følelse av velvære. Noe som kanskje er litt lett å glemme når man er syk.
• Du skriver ikke hvor dårlig du er, men har du mulighet til å komme deg ut litt i naturen? Gå deg en tur eller bare sette deg ut litt i vårsolen med en kopp kaffe/te og kjenne at solen varmer.
• Fysisk aktivitet vet vi er godt for alle mennesker uansett hvor mobile de er. Kan du klare å bevege deg litt, gjøre noen enkle øvelser?
•  Det å gjøre noe fint for andre kan ofte føles meningsfullt ut. Kan du ta en telefon til en besteforelder eller andre som kunne trengt det? Eller kanskje lage noe fint?
• Er det noen i omgangskretsen din som er hjemme på dagtid av og til som du kan treffe litt?  Kanskje det finnes  støttegrupper innenfor din tilstand som du kan treffe, hvor du kan søke støtte og tilhørighet? Ofte kan det hjelpe å møte noen som er i en lignende situasjon som en selv, så man slipper å føle seg så alene.

Du gir ikke så mye informasjon om sykdommen din, så jeg vet ikke om alle disse rådene passer for deg. Men jeg håper at du klarer å innfinne deg med situasjonen etter hvert og få til en hverdag som fungerer.

Legger ved noen artikler som kanskje kan være til hjelp for deg.