Det hverdagslige cocktailparty

Gjennom studiet mitt fikk klassen prøve seg på Cocktailparty, en øvelse der alle fikk tildelt en rolle gjennom tallene fra 1 til 6. Tallet som indikerte rollen ble plassert i panna til hver enkelt, slik at rollen var synlig for alle, men ikke en selv. Deltagerne med tallet 1 eller 2 var de høyest rangerte – de man skulle oppsøke og holde kontakten med. Deltagerne med tallet 5 eller 6 var de lavest rangerte – disse skulle man høflig, men raskt bryte kontakten med. Det gjorde at man heller unngikk dem for å slippe å smyge seg unna en vanskelig situasjon. Det var selvfølgelig en forferdelig opplevelse for de laveste rangerte. Til slutt var de med tallet 3 eller 4 plassert midt imellom de laveste og høyeste – disse kunne man prate med, men helst ikke over lengre tid.

Din egen verdi blir til i samspillet med andre

Resultatene fra øvelsen, som varte i underkant av ti minutter var veldig interessante. Én etter én skulle vi gjette vår egen rangering, deretter avsløre den sanne rangeringen for oss selv. Det viste seg at alle klarte å gjette riktig, eller kun ett tall unna riktig rangering. Hvorfor det? Jo, fordi måten vi ble behandlet på av klassen, gjorde så stort inntrykk på hver og en personlig. Uansett om man ble rangert høyest eller lavest. Det disse ti minuttene skulle forklare oss av teori, var at vår egen verdi blir til gjennom samspillet med andre. Vi sliter med å finne verdi i oss selv, dersom ingen andre viser oss at den er der. De som fikk 5 eller 6 endte opp med å stå alene i hjørnet og vente til øvelsen var over. Alle ble jo fortalt at det ikke var meningen å holde en samtale med disse. De følte seg oversett og ikke ønsket, ble usikre og hadde lyst til å dra derfra.

Studenter skriver

Vi i redaksjonen i Studenterspør.no ønsker oss stemmer som forteller om hvordan det er å være ung, student og menneske i dag. Dette er ett av de innsendte bidragene. Vil du skrive for oss, kan du se hvordan du går frem her

Ikke bare ett eksperiment

Det triste med denne øvelsen er at det slett ikke bare er i kontrollerte former i klasserommet det foregår. Eksperimentet skulle vise oss hvordan samspillet i samfunnet som oftest fungerer! I de fleste sosiale situasjoner rangeres enkelte ned, og enkelte opp. Dette er sjeldent bevisst, men foregår mer eller mindre automatisk. Din egen rangering bestemmes absolutt ikke av deg selv, men av de andre som er tilstede. Rangeringen som foregår av oss selv, og som vi gjør av andre, kan også variere fra situasjon til situasjon. Er du selv på topp i et bursdagsselskap, kan du havne på bånn i idrettslaget. Behandler du venninna di som en ener når dere er alene, men femmer når dere er med andre? Begge situasjonene er uttrykk for det samme fenomenet.

Bli bevisst på hvor stor effekt du har på de du møter i hverdagen

Når en ti minutters øvelse kan ha så stor innflytelse på oss, kan man bare forestille seg hvilken betydning det har for resten av livene våre. Jeg ønsker derfor å oppfordre alle til å bli bevisst den rangeringen vi gjør av andre. For det er gjennom å bli klar over hva vi gjør, at vi kan gjøre noe med de gamle mønstrene vi setter oss fast i. Blir du bevisst på at du behandler bussjåføren som en sekser, kan du kanskje utfordre deg selv til å si "takk" og "ha en fin dag" neste gang. Dette vil løfte deres dag, det er jeg sikker på. Så bruk ett minutt på å finne ut hvem du har behandlet som en sekser i det siste, og send en melding eller gjør noe hyggelig for dem. Slik at de kan føle på at du setter pris på dem. Det kommer til å gjøre deg selv godt også. Oppmerksomhet og omtanke smitter enklere enn man skulle tro, så skru av autopiloten og se de rundt deg, og vis det