Opplevd kjeft og irettesettelse i psykiatrien, blir redd av den metoden?
Spørsmål
Jeg har opplevd flere ganger i psykiatrien at man blir litt kjeftet på og irettesatt litt som en tenåring med atferdsproblemer når man har begått et selvmordsforsøk. Jeg opplever det som noe helsepersonell lærer på studiet, f.eks fikk jeg høre fra en lege en gang «IKKE GJØR SÅNNE DUMME TING». Som om selvmordsforsøket var med vilje, noe det ikke var. Har opplevd dette flere ganger, som om de tror at en hard tone vil endre atferden. Men det er jo ikke noe å endre, det er jo reelle forsøk. Hvorfor prater helsepersonell sånn når det gjelder selvmordsforsøk? Hvorfor blir man ikke møtt med empati (min erfaring) men heller kjeft? Hva en hensikten med denne metoden? Jeg har også opplevd at noen helsepersonell er mistenksomme når det gjelder selvmordsforsøk. Jeg tror den beste måten er å møte et menneske med empati og varme, det løser det meste. Hvorfor brukes den metoden, altså å «kjefte» på en pasient som har prøvd å begå selvmord men overlevd? Jeg blir redd av den metoden og dårligere.
Takk for at du deler denne erfaringen.
Det du beskriver er ikke noe som læres som metode, verken i sykepleier, lege eller psykologi-utdanningen. Tvert imot legges det stor vekt på at mennesker som har forsøkt å ta livet sitt skal møtes med varme og empati, fordi vi vet hvor skadelig skam og avvisning kan være for en sårbar person. Så når du opplever å bli kjeftet på, eller behandlet som om du har gjort noe galt med vilje, er det ikke fordi noen har lært at dette er riktig metode. Det er mest sannsynlig noe annet som skjer.
Uten å kjenne til din spesifikke situasjon eller institusjon kan jeg si noe generelt om hvordan helsepersonell kan reagere. Helsepersonell er også mennesker, og å stå i møte med noen som har vært nær døden kan vekke sterke reaksjoner, også hos den som skal hjelpe. Frykt for å miste pasienten, avmakt over ikke å kunne beskytte, og dyp bekymring kan noen ganger komme ut som irritasjon eller bebreidelse i stedet for omsorg. Det er sjelden en bevisst strategi. Oftere er det en menneskelig feilreaksjon hos hjelperen selv, et uttrykk for en frustrasjon i møte med noe som kjennes vanskelig å stå i.
Det du beskriver, å bli redd og få det verre av å bli møtt slik, er en helt normal reaksjon. Du har rett til å bli møtt med respekt og medfølelse, uansett hvor mange ganger du har vært i en slik situasjon.
Ønsker deg alt godt <3
Vennlig hilsen psykologen
Kommentarer
Opprett bruker / logg innIngen kommentarer ennå. Bli den første til å skrive!
Del gjerne din mening, erfaringer, og støtte til andre her.
Kommentarer forhåndsgodkjennes, se .
Ønsker du svar fra en fagperson? Send inn eget spørsmål.
Finner du ikke det du leter etter?
Send inn spørsmålet ditt anonymt. Du får svar fra en fagperson, vanligvis innen et par dager.
Spør anonymt














