Hva er tegn på at noen har opplevd seksuelt misbruk i barndom?

Du stiller et omfattende og vanskelig, men viktig spørsmål. Jeg har erfaring med å arbeide med studenter og andre som har opplevd seksuelle overgrep, både som barn og voksne. Likevel kan jeg ikke avgjøre om noen har vært utsatt for overgrep uten at de forteller det selv, og jeg kan aldri vite sikkert om et minne er akkurat sånn det skjedde i virkeligheten eller ikke. Dette er et stort tema man kan lese mange bøker om, men jeg har prøvd å oppsummere kort noe av forskning og erfaring på området. Jeg håper det er til hjelp.

Symptomer hos de som opplevd seksuelt misbruk

Hos barn
Barn som har opplevd seksuelle overgrep har høyere sannsynlighet enn andre barn å oppvise disse tegn:

• Emosjonelle vansker (angst, depressivitet, utrygg tilknytning, frykt, lav selvfølelse)
• Atferdsvansker 
• Seksualisert atferd
• Fysiske symptomer (spesielt mage- og tarmproblemer, eller plager knyttet til underlivet eller analen)
• Regressiv inkontinens, dvs at et barn som tidligere har hatt kontroll over blæren eller tarmen, begynner å miste denne kontrollen igjen.

Men, det er og viktig å nevne at: Barn kan ha alle disse symptomer uten å ha opplevd seksuelle overgrep. Ikke alle barn som opplevd seksuelle overgrep oppviser tegn eller symptomer (en metastudie fant at en tredjedel av barnene som opplevd overgrep ikke hadde noen symptomer). 

Det betyr at det finnes ingen sikker måte å avgjøre om et barn har vært utsatt for overgrep ved å se på "tegn" hos barnet selv. 

Hos voksne
Voksne som opplevd overgrep i barndommen har høyere sannsynlighet for:

• Depresjon
• Angst
• Lav selvfølelse
• PTSD
• Suicidal atferd
• Rus/alkohol-misbruk
• Seksuell dysfunksjon (f eks impotens, smerter ved sex, m.m.)
• Risikabel seksuell atferd 

Også her må vi huske at: Man kan ha alle disse symptomer uten å ha opplevd seksuelle overgrep.
Man kan ha opplevd seksuelle overgrep uten å oppvise noen av disse tegnene.

Det finnes ingen sikker måte å avgjøre om et menneske har vært utsatt for overgrep ved å se på symptomer eller atferd.

Fortrengte minner om overgrep?

Som du selv sier står det mye forskjellig på nett, og det er fordi dette er et tema som eksperter i feltet ikke er enige om. Det har vært et omdiskutert tema helt siden 90-tallet. 

Det vi vet er at:

• En majoritet (noen studier mener rundt 80%) av mennesker som opplevd overgrep husker dette
• Noen mennesker rapporterer å ha undertrykte minner om seksuelle overgrep i barndommen som de senere husker.
• Hvor vanlig og gyldige disse minnene er, er fortsatt et omdiskutert tema. Studier viser at både ekte og falske minner kan forekomme.
• Det er noen terapeutiske teknikker som øker risiko for å skape falske minner: (hypnose, øvelser der man blir oppfordret til å lage mentale bilder av hendelser)

Hvor finnes hjelp?
Man trenger ikke å være "sikker" på hva som er sant og ikke for å oppsøke hjelp. Hjelpepersonell er der for å støtte, og kommer ikke til å mistro eller dømme noe man sier. 

• Hjelpetelefon for seksuelt misbrukte: telefon 800 57 000 (åpent døgnet rundt)
• NOK: senter mot incest og seksuelle overgrep - For deg som har blitt utsatt for incest og seksuelle overgrep som barn/ungdom.  Her møter du faglige veiledere og andre utsatte som tror deg og har troen på deg. De tilbyr individuelle samtaler, grupper og sosiale aktiviteter. 
• Mental helse: Generell hjelpetelefon for deg som trenger noen å snakke med: telefon 116 123 (åpent døgnet rundt)

Et godt sted å starte dersom man trenger hjelp er også å booke time hos fastlege for å diskutere om det er aktuelt med henvisning, eller å oppsøke samtaletilbud i din samskipnad (der trenger du ikke henvisning).