Spørsmål
Hei! Jeg er 28 år og har mistenkt i flere år at jeg har ADHD. Jeg er litt redd for å kontakte min fastlege ettersom jeg er bekymret for å ikke få hjelp. Ettersom jeg har lyst til å bli mor, så vil jeg ta grep ettersom jeg vil være tilstede i livet. Jeg har skjønt at det er mange forskjellige symptomer og at ADHD kan vise seg forskjellig fra person til person. Opp igjennom årene har jeg blant annet fått høre: "Du er overalt, bortsett fra i samtalen..", "Du har en konsentrasjonsevne som strekker seg like langt som.."Du er en Duracellkanin..", "Jeg har aldri forstått meg på din øyensynlige utømmelige kilde på energi". Jeg har fått høre av foreldrene mine at de har skjønt at noe er "off" med meg, men de har aldri hjulpet meg eller henvist meg noen steder (jeg hadde en syk storebror). Jeg har fått kjeft av svigermor for å ikke svare når hun prater til meg. Jeg har tusen tanker i hodet konstant og føler jeg aldri får fred fra tankekjøret. Jeg vil være tilstede og påkoblet under samtaler.
Fagperson svarer
Så fint at du ønsker å være best mulig forberedt for å bli mor. Du har rett i at ADHD kan komme til uttrykk på forskjellige måter. Hovedtrekkene ved diagnosen omhandler utfordringer med oppmerksomhet, impulsivitet og hyperaktivitet. Det er viktig å legge til at man kan ha utfordringer med slike ting, også uten at man har ADHD. Det er jo nettopp det en utredning vil ta sikte på å finne ut av.
Jeg forstår at det kan oppleves som litt skummelt å skulle ta opp noe slikt med legen, da du ikke har kontroll på hvordan du blir møtt. Du kan forberede deg ved å tenke nøye igjennom hvordan utfordringene du beskriver påvirker funksjonen din i hverdagslivet, så konkret som mulig. Tenk på situasjoner både hjemme, i forbindelse med studier og en eventuell jobb. Snakk også med foreldrene dine om hvordan ting fungerte fra du var helt liten. Få gjerne frem spesifikke eksempler fra barnehage eller skole. Siden ADHD er en nevroutviklingsforstyrrelse vil oftest utfordringer ha vært tilstede helt fra starten av.
Jeg anbefaler deg å starte med å gå til fastlegen. Hvis ikke er alltids en mulighet for å selv kontakte en privat aktør for utredning, men i et slikt fall vil du måtte betale det hele selv.
Jeg legger ved et par veldig relevante og mer utfyllende artikler. Ønsker deg lykke til!
Vennlig hilsen psykologen