Spørsmål
Hei! Jeg er snart ferdig med min utdanning og begynner å tvile på om det er det riktige valget for meg. Det er mye i utdanningen som interesserer meg, fagene er spennende og jeg har fått gode karakterer, men er usikker på om jeg klarer å jobbe med det i praksis. Har vært i praksis på steder som krever mye av meg. Jeg sliter mye med angst og stress. Utdanningen krever mye kontakt med mennesker og har opplevd å få angst i praksis. Jeg trodde dette var noe for meg men kjenner mer og mer at det ikke er det selvom jeg vil så gjerne klare det. Så føler alle tre årene med studier er bortkasta og kjenner på panikk til hva jeg skal gjøre nå. Jeg har ikke så bra psykisk helse og har både problemer i forholdet mitt og veldig usikker på min framtid og egen psykisk helse. Det er en bred utdanning jeg tar så man får brukt det til mye, men vil aller helst ikke jobbe i direkte kontakt med mennesker og det er mye av det man gjør i den utdanningen. Hva bør jeg gjøre nå?
Klinisk sosionom svarer
Ja, hva bør du gjøre nå? Jeg synes det er fint at du kontakter oss for å få noen innspill på veien videre. Slik tvil som du beskriver er vanligere enn vi skulle tro. I min praksis som studentrådgiver, så ser jeg ofte tvil hos studentene, spesielt når det nærmer seg tiden for å komme seg ut i jobb. Det er leit å høre at du har strevd med angst under praksisperiodene dine. Angst handler ofte om å prøve å ha en viss kontroll. Og er det noe studenter ikke har under praksis, så er det full kontroll på hva som skjer, hva som forventes av en, og hvordan man skal gjøre ulike oppgaver. Ikke minst møte med mange mennesker kan være overveldende. Det du beskriver kan være sosial angst, som kan bli ekstra forsterket i slike situasjoner.
Det er fint at du liker fagfeltet ditt, og at det har flere muligheter for jobb. Du har flere utfordringer i livet ditt nå, noe jeg tror kan ha påvirket hvordan du opplevde praksisperioden din. Jeg tror det absolutt er mulig for deg å bli tryggere i møte med mennesker, slik at du kan jobbe med faget du liker. Tenk over om det er følelsen i møte med menneskene du er redd, mer enn ønsket om å ikke jobbe med mennesker. Hvis du likevel bestemmer deg for å ikke ville jobbe direkte med mennesker, så vet jeg det finnes karriereveiledere som har mye erfaring i å finne gode alternativer til de mest tradisjonelle jobbene. Kanskje du kan snakke med andre på studiet, tidligere studenter, eller sjekke med forelesere på studiet ditt?
Jeg tenker at i din situasjon, så ville det ha vært fint å snakke med en sosionom eller psykolog i din studentsamskipnad , eller meldt deg på et av kursene våre der du kan lære mer om psykisk helse og få nyttige verktøy for å få det bedre. Jeg legger ved en artikkel som jeg tror kan være nyttig for deg.
Jeg ønsker deg lykke til med jobbsøking, og håper og tror at du vil få det bedre!
Vennlig hilsen
Klinisk sosionom