Hvordan kan jeg snakke med vennene mine om autisme og adhd?

Mann 25 .

Spørsmål

Hei! Jeg trenger å ta en prat med noen venner om hvordan vi snakker om diagnoser, men jeg vet ikke hvordan :/ Jeg har autisme og ADHD, og jeg er ganske åpen om det blant venner. For meg handler det om å gjøre det lettere for dem å forstå hvorfor jeg noen ganger blir sliten, trenger pauser eller ikke alltid oppfatter ting på samme måte som andre. Det er likevel én ting jeg synes er vanskelig, og som jeg ønsker å ta opp. Jeg opplever at de av og til omtaler seg selv som «litt autistiske» fordi de har bestemte rutiner, er litt spesielle eller ikke føler seg helt A4. Jeg skjønner at det kanskje ikke er vondt ment. Likevel kjenner jeg at det treffer meg på en vond måte. Når diagnosen brukes på denne måten, føler jeg at utfordringene mine blir bagatellisert, som om autisme bare handler om å være litt sær eller annerledes. Jeg trenger å snakke med dem om det, men vet ikke hvordan :/

Mann (25)

Psykolog svarer

Gunhild Sandvik HandgårdGunhild SolhaugNils Eivind Holth Landrø
Hei

Jeg forstår godt at dette kan være utfordrende for deg og jeg synes det er veldig fint at du tørr og ønsker være åpen med vennene dine om hva du kan streve med. Det kan gjøre at de litt bedre kan forstå hvorfor noe blir utfordrende og krevende for deg. 

Mange studenter jeg snakker med som har fått en diagnose og navn på utfordringene sine forteller akkurat det du beskriver; at venner kan si de kjenner seg igjen i noen av de utfordringene en har og da omtale det som at de har "litt adhd", "litt autisme" eller f.eks "litt ocd".

Det kan være velmenende og sant at de kjenner seg igjen i noen symptomer eller trekk, men for den som har en slik diagnose kan det absolutt føles som en bagatellisering av egne utfordringer og strev. Og det kan oppleves både frustrerende og at en ikke blir helt forstått på hvor omfattende vanskene kan være for en med en slik diagnose. 

Det er slik at mange kan kjenne seg igjen i enkelte symptomer eller trekk, men de kan likevel ikke ha bredden og dybden av vansker som en som har fått en slik diagnose. En slik diagnose innebærer jo at en kjenner seg igjen i et vidt spekter av symptomer og at de har en  stor innvirkning på funksjonen i hverdagen og som varer over tid og ikke i bare spesifikke situasjoner. 

For å se det fra deres side; kan det være et forsøk på vise at du ikke er alene om å kjenne på noen av de utfordringene? Men virkningen er ofte slik du beskriver; at en føler at andre "normaliserer" disse vanskene og at de ikke forstår hvor omfattende og krevende det kan være å ha disse tilstandene. Det kan gjøre at en føler seg enda mer ensom i det å vite hvor inngripene disse tilstandene kan være på alle livets områder.

Jeg støtter deg i å prøve snakke med vennene dine om hvordan det oppleves for deg når de kaller seg selv "litt autistisk". Du kan jo f.eks innlede med å si at du gjerne ønsker å ta en prat med dem om hvordan dere snakker om diagnoser og vise dem spørsmålet og svaret her på studenter spør?

Kanskje du kan tenke litt gjennom hva du ønsker å dele med dem om hvordan din adhd og din autisme påvirker hverdagen din, fra du står opp til du legger deg, på skolen, med vennskap, med alt?

 

Ønsker deg og vennene dine lykke til med å forstå hverandre enda bedre og styrke vennskapet mellom dere! Kanskje de også har noe de ønsker å fortelle om seg selv som gjør at du også blir bedre kjent med dem?

 

 

Vennlig hilsen fra Psykologen

Gunhild Sandvik HandgårdGunhild SolhaugNils Eivind Holth LandrøEva ÅsheimMarte Dyrud Frydenlund
Var dette nyttig for deg?

Ingen kommentarer ennå. Bli den første til å skrive!

Del gjerne din mening, erfaringer, og støtte til andre her.
Kommentarer forhåndsgodkjennes, se .
Ønsker du svar fra en fagperson? Send inn eget spørsmål.

Finner du ikke det du leter etter?

Send inn spørsmålet ditt anonymt. Du får svar fra en fagperson, vanligvis innen et par dager.

Spør anonymt