Spørsmål
Byttet spiral for en stund siden og det var den mest smertefulle, sårbare opplevelsen jeg har hatt, Jeg ble likblek, ristet, kunne ikk puste og følte jeg kom til å besvime underveis. Kroppen fikk et skikklig sjokk jeg ikke forventet (har tatt spiral før som ikke var like ille) Men jeg sto i det, prøvde å holde meg rolig og takket legen med et høflig smil da jeg dro. Tenkte det var det... I etterkant så klarer jeg ikke å stoppe å tenke på det, og jeg begynner å grine når jeg gjør. Jeg føler meg fortvilet, og kjæresten er sympatisk og bekymret, men bor langt unna så føler meg alene i dette. Jeg har ikke opplevd noe seksuell traume eller lignende, så er litt forvirra over hvorfor dette har påvirket meg så veldig. Jeg har ellers høy smertetoleranse i livet og anser meg selv som motstandsdyktig, men dette tok knekken på meg, Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, og er nå stresset over å skulle ha andre lignende undersøkelser senere og gruer meg nesten til sex.
Psykolog svarer
Hei!
Sterke kroppslige reaksjoner som du beskriver, kan være skremmende. Det er ikke rart du er redd for at det skal skje igjen. Hjernen vår er nemlig ekspert på å spotte fare, og på å prøve å få oss til å unngå den.
Jeg skal si noe generelt om hvordan hjernen vår fungerer når det gjelder smerte og fare. Kanskje kan det være til hjelp for deg?
Vi kan tenke oss at vi har en alarmen i hjernen som roper "FARE" når vi opplever smerte. Det er lurt, for da kan vi fort trekke oss tilbake og beskytte oss. Da kan vi kjenne både smerte og angst i kroppen på en gang, noe som kan gi intense fysiologiske reaksjoner.
Men det er ikke alltid at smerten er forbundet med fare (som eks. ved en spiral-innsettelse). Da trenger hjernen vår å få informasjon om at det er falsk alarm. "Det er bare en brannøvelse" kan være en god tilbakemelding til hjernen. Det brenner ikke. Gjenta gjerne budskapet flere ganger: "Jeg er trygg".
Det hjelper også at vi handler som om det er trygt (når vi vet at det egentlig er det). Det er lurt å gjøre det vi pleier, men uten noe form for press. Ta det heller sakte og rolig (eks. sex) sånn at følelsen av trygghet igjen får plass. På denne måten får hjernen tydelig tilbakemelding om at det var falsk alarm.
Det er alltid lurt å be om hjelp, og si ifra til legen ved evt. ny undersøkelse. Det vil kunne gjøre situasjonen tryggere.
Når vi er redde for noe, har vi en tendens til å bekymre oss. Kanskje kan den vedlagte artikkelen være til hjelp?
Jeg har tro på at frykten snart slipper taket. Lykke til!
Psykologen