Hei, har lenge slitt med tinnitus men også hører jeg gråting/skriking i øret. Lyden kommer innenfra og er ingenting eksternt som kan forklare dette. Har tatt meg selv i å av og til lure på om det bor noen under huset mitt eller at det er en jente som skriker etter hjelp. Som oftest 90% av tiden tror jeg at det er meg som gråter som barn. Gråten er slik barn gråter når de har gråter lenge og hulker. Jeg selv blir enormt forvirret av dette. Det rare er at det alltid skjer når jeg drar hjem til barndomshjemmet. Jeg kan si at jeg er plaget av dette og blir redd men mest forvirret. Redd for at hjernen min kollapser. Flere ganger daglig, ca hver time hvis jeg har mobil eller ett eller annet i hånden. Så mister jeg det, blir forvirret og vet ikke hvor jeg skal lete. Dette er normalt men føler det skjer ofte. Blir redd av det. Kan vel si at jeg befinner meg i et dypt kaos om dagen. Hjernen spiller meg et puss flere ganger. intensiteten øker kraftig med selvmordstanker når jeg er hos foreldre.
Det var veldig fint at du skrev inn til oss, for sånn som du har det nå høres både slitsomt og vondt ut, og det er viktig at du oppsøker hjelp for dette. Lydene av gråt/skriking som du hører kan kanskje være minner fra barndommen din, sånn som du også tenker mesteparten av tiden. Det høres ut som om du noen ganger også blir litt usikker på hva som er virkelig og ikke, og dette kan du få hjelp til å finne ut av. På generelt grunnlag kan jeg si at det er vanlig å oppleve noe vi kaller for dissosiasjon hvis man har vært utsatt for traumatiske opplevelser. Traumatiske opplevelser kan være vold, trusler og overgrep blant annet. Dissosiasjon betyr at man faller ut oppmerksomhetsmessig og det i seg selv er ikke farlig, men kan være forvirrende og slitsomt. Det at selvmordstankene dine øker kraftig når du er hos foreldrene dine, gjør at jeg lurer på om du har hatt mange vonde opplevelser hjemme? Plagene du beskriver, at du er redd for at hjernen din skal kollapse, forvirringen og kaoset du kjenner, sier noe om hvor overveldende dette er for deg, og det er noe du bør få hjelp med.
Det beste er om du henvender deg til fastlegen din (hvis du ikke har noen fastlege, kan du ta kontakt med legevakten på tlf 116 117). Ta da gjerne med dette som du har skrevet og svaret du får her. Legen vil hjelpe deg, både der og da, men også med å henvise deg til DPS, hvor de vil gå nøye gjennom plagene dine sammen med deg, og sørge for at du får den hjelpen du trenger sånn at alt du har fortalt om blir mindre plagsomt.
Lykke til!
Vennlig hilsen
Psykologen SiO Helse