?

Er det normalt å drive med selvdiagnostisering?

Kvinne 23 . 09 Desember 2019
Spørsmål

Hei! Etter jeg kom ut av et usunt forhold har jeg hatt et års tid hvor jeg har forsøkt å finne ut hvem jeg er. Føler jeg har mistet hele min identitet. Eksen min hadde noen narsissistiske trekk, og det har vært vanskelig å holde seg unna han. Jeg har blitt helt avhengig av å se på YouTube videoer om forskjellige psykiske lidelser. Jeg har igjennom 10 mnd diagnosert meg selv med forskjellige personlighetsforstyrrelser, generalisert angst, borderline, usunn «attachment styles» osv. Jeg har tatt masse personlighetstester på nett, hørt på podcaster. Har hatt et stort behov for å vite hvem jeg er, men jeg er veldig hypokonder. Jeg kan ha perioder jeg ikke tenker på disse tingene, men så plutselig finner jeg en psykologvideo på nettet og kjenner meg igjen i så mye. Jeg har også kommet over mange spirituelle videoer. Føler meg litt gal noen ganger. Er det normalt å drive med selvdiagnostisering? Det er slitsomt, og det er ingen av venner eller familie som vet at jeg gjør dette.

Kvinne (23)
psykologen svarer
Hei

Slik du beskriver selvdiagnostisering - som en måte å finne (igjen) sin identitet på - kan man på sett og vis si at dette er noe de aller fleste av oss gjør, så svaret på spørsmålet ditt vil nok dreie seg om i hvilken grad man gjør det heller om man gjør det eller ikke. Noen tyr til diagnosesystemene eller fagstoff for å finne seg selv, slik du skriver at du gjør. Dette kan ofte virke mot sin hensikt. Til dels fordi det kan være komplekse vurderinger som krever fagkompetanse som ligger til grunn for diagnosene og man selv ikke finner et "riktig" svar. Dels også fordi svaret på hvem man er ikke ligger i psykiatriske diagnoser. Tenk bare på alle aspektene ved det å være menneske som du ikke finner igjen i diagnosene. Følgelig kan det å se til diagnosesystemene være med på å opprettholde usikkerheten din.

Jeg legger merke til at du skriver at du har vært i et usunt forhold. Å være i nære og intime relasjoner hvor man ikke har det bra, kan skape mye usikkerhet hos en selv. Mange blir selvransakende, og stiller seg spørsmål om det er noe galt med dem selv som gjorde at de gikk inn i forholdet, ikke ble gjengjeldt på en positiv måte av sin partner eller om sårende ting partneren har sagt eller gjort har vært sanne. Det er altså ikke uvanlig å begynne å tvile på seg selv og tvilen kan ofte være stor hvis man har vært kjæreste med personer med selvgode personlighetstrekk, som blant annet kan manipulere. 

Mye av vår identitet skapes gjennom bekreftelse og tilbakemeldinger i interaksjon med andre. Kanskje kan det i så måte være lurt for deg å fortelle noe til familie og venner om det du strever med. Det er også mulig for deg å kontakte din samskipnad for samtaletilbud om den usikkerheten du står i. 

 

 

 

 

 

 

Vennlig hilsen,

Psykologen

Jeg synes også du bør lese:
Finner du ikke det du leter etter?