Spørsmål
Hei! I fjor haust vart eg gjennom sio psykisk helse vidaresendt til ein psykiater. Etter at angstsymptonene gav seg i laupet av våren opplevde eg at psykiateren vart mindre interessert i meg, avlyste og flytta timar frå fysisk til digitalt sjølv om eg har gitt beskjed om at det ikkje funker for meg. Etter ein intens sommar hadde nettopp mitt første ordentlige panikkanfall, kor eg ikkje fekk pusta og trudde eg sku døy. Eg er eigentelg ikkje lenger student då eg vart ferdig med masteren min i mai. Samtidig slit eg mykje med eige sjølvfølelse når det gjeld å søkje jobb og kjenner meg heilt ubrukeleg. Spørsmålet mitt er vel eigenteleg korleis eg kan gå fram for å få hjelp av nokon andre? (Då eg føler det er uaktuelt å oppsøke psykiateren eg vart tildelt då eg føler me ikkje forstår kvarandre i det heile..)
Psykolog svarer
Først vil jeg si at jeg forstår godt at det er skummelt å skulle søke jobb, og at du tviler mye på hva som forventes og hvorvidt du er god nok. Det er en veldig vanlig reaksjon å ha i en slik ny fase i livet som du er i. For de fleste vil dette gradvis bli bedre, når du får nye erfaringer. Det viktigste er at du ikke lar angsten og tankene styre dine valg: Søk jobber, og gjør ting du ønsker og vil prøve, selv om det er usikkert om det går.
Når det gjelder hvordan å oppsøke hjelp så er det nok lettest å drøfte med fastlegen din, som vet mer om deg, og kan stille flere spørsmål, slik at dere sammen kan finne ut av hva som er passende for akkurat deg. Jeg legger også ved en artikkel der vi har laget en oversikt over forskjellige hjelpetilbud innen psykisk helse.
Videre vil jeg tipse om denne gode videoserien om panikkangst: Den er laget av en psykolog, og inneholder det samme som du ville jobbet med i en terapi. Panikkangst er svært skummelt, men helt ufarlig, og vi vet mye om hva som hjelper.
Legger også ved en video og noen artikler om hvordan å jobbe med selvfølelse.
Lykke til!
Vennlig hilsen fra psykologen