jeg kjenner ofte på at jeg mister følelsen av at noe er ekte. føler jeg går ut av kroppen og ikke skjønner helt hvem jeg er. det føles ut som om jeg soner så kraftig ut av ingenting føles virkelig. det varer noen minutter, men er veldig ubehagelig når det skjer. noen ganger gjør jeg helt vanlige ting, og så glømmer jeg at det har skjedd. jeg føler meg egentlig veldig tom. jeg kjenner ikke noe. eneste er at jeg gråter mye av ingen grunn egentlig får bare en sky av tristhet over meg, men så går det over og jeg forsetter dagen min. jeg prøvde å si til en venninne jeg stoler veldig på at jeg kjente på at jeg får ''ut av kroppen'' opplevelser, men hun lo litt av det. så jeg synest det er vanskelig å snakke høyt om det fordi det er så utrolig vanskelig å forklare hva jeg føler på. er nesten redd for meg selv fordi jeg ikke kjenner igjen personen jeg er.
for meg høres det ut som du opplever en form for frakobling fra kroppen din og en midlertidig tvil rundt hva som er ekte/virkelig og rundt hvem du selv er. På fagspråk snakker vi ofte om begreper som dissosiasjon, derealisering og depersonalisering i forbindelse med slike opplevelser. Det er selvsagt ubehagelig og skremmende å ha det sånn, men sannsynligvis er det du opplever knyttet til vansker som det finnes god hjelp mot og som i de fleste tilfeller er knyttet til angst.
Det er vanskelig å gi en sikker diagnose og forslag til behandling basert på lite informasjon, så jeg foreslår at du kikker på informasjons- og selvhjelpsmateriale rundt panikkangst (som er en vanlig, men ikke eneste, kilde til opplevelsene du beskriver) her, at du undersøker om du kjenner deg igjen i dette, og at du eventuelt tar kontakt med fastlege eller med din samskipnad for hjelp til å finne mer ut av hva som ligger til grunn for opplevelsene dine og hjelp til å få det bedre i ditt konkrete tilfelle.
Vennlig hilsen fra psykologen