Hei, det er veldig leit å høre at du som ung ble utsatt for manipulasjon og overgrep. Du beskriver at du nå som voksen sliter med mye skam, frykt og bekymring både for å møte på overgriperne eller at andre skal bli kjent med det som skjedde.
Det du beskriver av tanker og følelser, er ofte vanlige etterreaksjoner etter overgrep. Mange overgrepsutsatte beskriver akkurat det samme som deg, både skam og frykt, men også bekymring for at det som skjedde skal bli sett på som din feil. Du skal vite at det er overgriperen som manipulerer og overskrider grenser som gjør en feil, og det er også forbudt i henhold til norsk lov.
Du skriver ikke noe om du har snakket med andre om det du har erfart, eller om du bærer på det alene. En vei å gå er å snakke med andre, få satt ord på det du strever med slik at du ikke er så alene om det. Du kan også få hjelp til å forstå og mestre etterreaksjoner. Det finnes
hjelpeorganisasjoner som
DIXI, hvor det finner flere hjelpetilbud. Du har også en mulighet til å
søke hjelp via din samskipnad.
Du har allerede gjort et første skritt og sende inn ditt spørsmål, noe som er veldig modig. Et annet skritt er å gi deg selv mer omsorg, ikke dømme deg selv i etterkant. Du sier at du angrer mye på valg. Kanskje var dette valg som ble tatt for å prøve å få litt kontroll? Når det likevel ikke ble slik du ønsket, kan du forsøke å kjenne litt på medfølelse til den jenta som prøvde men hvor det ikke ble slik hun ønsket det. Det å ta vare på seg selv, kan lindre noe av den vonde skammen.
I veien videre vil jeg anbefale deg å se på om ulike hjelpetilbud kan være nyttig for deg. Du skal vite at det du beskriver er vanlige etterreaksjoner, og
det finnes god hjelp både gjennom DIXI ressurssenter men også din samskipnad. Hvis det er vanskelig med direkte kontakt er det også en mulighet å kontakte
Din utvei sin hjelpetelefon.
Jeg håper innspillene kan hjelpe deg på veien videre.
Vennlig hilsen fra Psykologen