Jeg sliter med å vær helt tilstedet i forholdet mitt. Dette er mitt første seriøse forhold og jeg har i tillegg et ganske vanskelig forhold til egen følelser. Jeg ønsker dette forholdet, men samtidig tenker jeg mye på ting som når/om vi slår om, mine følelser(om de er "gode nok" eller jeg er bare veldig bevisst og analysere egne følelser nesten hele tiden), hva andre tenker om vi slår opp etc. Jeg vet jeg må lære meg å slutte å bry meg om ting som kanskje/kanskje ikke skjer og leve og nyte forholdet her og nå. Men jeg synes det kan vær utfordrende. Hvordan lever jeg mer her og nå og slutt å tenke på hva som kan skje om 6 mnd?
Gratulerer med å ha fått ditt første seriøse forhold! Nære forhold til andre er svært viktig i livet til de fleste mennesker og vi har systemer i kroppen som aktiveres i forbindelse med slike forhold, blant annet det såkalte tilknytningssystemet. Disse systemene oppleves av oss i form av følelser, tanker, kroppslige reaksjoner, og impulser til å handle på bestemte måter.
For mange vil nære forhold innebære både opplevelser de liker å ha, opplevelser de ikke liker å ha og opplevelser de er usikre på. Det høres ut som du tenker mye på om det du føler er riktig eller sånn som det bør være ("gode nok"), på hvordan forholdet vil utvikle seg og på konsekvenser av dette. Følelsene kan betraktes som et slags "kompass" for hva vi trenger, men det er ikke alltid vi kan stole fullt og helt på dette "kompasset" samme hvor mye vi analyserer. Vi kan trenge annet for å avgjøre om vi lever på en god måte.
At det kan dukke opp tvil og følelser av mange slag i et nært forhold er å forvente, og det trenger ikke være eneste holdepunkt for om dere velger å være sammen. Om forholdet ditt vil vise seg å være noe du ønsker å fortsette og eventuelt arbeide med for å bevare dersom det skulle dukke opp vanskeligheter, er det nok ingen som på forhånd kan si med sikkerhet. Det kommer an på så mangt og livet har dessverre ikke den sikkerheten mange kan ønske seg. Når det er sagt, kan noen plages mer enn andre av usikkerhet og bekymring rundt det en ikke har garanti for.
Det høres ut som du bekymrer deg mye for hva som kan komme til å skje. I utgangspunktet er ikke det noe galt med å bekymre seg og å tenke om livet foran seg, men det kan få for stor plass i livet og tankene kan bli lite hjelpsomme.
Hvis du tenker at bekymringene dine har blitt for store og utfordrende, går det an å arbeide med å redusere disse, f.eks. ved å sjekke ut samtaletilbudet ved din samskipnad. Å arbeide med å redusere bekymringstanker medfører gjerne mer evne og overskudd til å være tilstede her og nå og akseptere det som faktisk er i livet ditt.
Lykke til!
Vennlig hilsen
Psykologen