Spørsmål
Hvordan skal jeg vite om partneren min er en jeg burde være med i fremtiden, eventuelt få barn og ha en familie med? Lurer også på om dersom den ene parten viser usikkerhet knyttet til fremtid, og har gjort det i snart 1år, burde man da vurdere å gå? Merker at jeg ikke tørr å snakke med samboer om de store spørsmålene/tingene lenger, fordi jeg er redd for å få til svar at han er usikker/ikke ser en fremtid. Føler også at han kan være emosjonelt umoden. Jeg kunne aldri tenke meg å få barn med en som ikke kan være der for meg f.eks. ved graviditet/fødsel/nyfødttid og sånne tider der man er sårbar. Merker også at når man er i en alder der det begynner å bli mer normalt å få barn, så føles det ut som at jeg må tenke jeg er heldig her og nå. At det ikke finnes noe bedre for meg. Samtidig er jeg redd for å kaste bort tiden på noen som ikke ønsker seg det samme som meg. Med det sagt er jeg veldig glad i kjæresten.
Samtaleterapeut svarer
Dette er store og viktige spørsmål, som er krevende både å tenke på og forholde seg til. Jeg håper jeg kan bidra med noe som kan kjennes støttende for prosessen du er i!
Aller først: Du spør hvordan du kan vite. Og det nedslående svaret er at det kan du ikke. Vite altså. Men det du kan er å fortsette med å være bevisst hva du trenger av en partner du ønsker å skape en fremtid, få barn og familie med. Du kan for eksempel lage deg en liste. Her er mitt forslag på en begynnelse:
- En jeg kan prate med om de store spørsmålene/tingene
- En som vil være der for meg når jeg er sårbar og trenger ham
- En som får meg til å kjenne at jeg fortjener en god kjæreste
Så kan du skrive ned ting du vet som tyder på at det stemmer / ikke stemmer for samboeren din. Kanskje må du bruke litt tid og gjøre deg nye erfaringer for å kunne svare på noen av dem.
Prat sammen selv om det er skummelt
Du skriver at samboeren din har vist usikkerhet og tvil i snart et år. Da er det ikke så rart at du har blitt redd for å spørre. Samtidig høres det ut som om hans tvil også har skapt tvil i deg, og at du nå er usikker på evnen hans til å være der for deg.
Jeg skjønner så godt at det kjennes skummelt å prate, samtidig tenker jeg at det er den mest effektive måten du kan få de avklaringene du trenger:
- Bør vi være sammen i fremtiden?
- Bør jeg få barn med ham?
Kanskje vil du også prate med ham om listen over og høre om han også ønsker dette av et forhold. Synes han de samme tingene er viktige, eller har han egne ting han ønsker seg og trenger?
Finnes det noe bedre for meg?
Å ha en kjæreste som tviler på forholdet i et år vil for de fleste av oss påvirke selvtilliten. Det er ikke så rart du kan tenke at du ikke vil få noe bedre.
Det gir også mening at du synes det er skummelt. Du kan jo faktisk ikke vite hvilket forhold du eventuelt kan få i fremtiden. Du vet jo bare hva du har.
Her er noen spørsmål som kan hjelpe deg på vei:
- Hvordan har du det i forholdet du er i i dag?
- Hvordan ser du for deg at du vil ha det alene?
- Hvordan unner du deg selv å ha det med kjæresten din?
- Er det noe (mer) du kan gjøre for å bidra til at dere to får det sånn sammen?
Litt trøst på slutten
Vi mennesker er skapt sånn at vi overvurderer hvor ubehagelig noe kommer til å være, samtidig som vi undervurderer egen evne til å håndtere det ubehagelige når vi står i det. Om det blir en vanskelig samtale, eller til og med at kjæresten din forteller at han ikke ser en fremtid med deg, kan du være trygg på at du vil håndtere det bedre enn du ser for deg. Du vil finne trøst, støtte og håp igjen. Og mest sannsynlig også kjærligheten.
I beste tilfelle vil en "vanskelig prat" med samboeren din nettopp være det du trenger for å oppdage at hen kan være den du ønsker hen skal være.
Jeg ønsker deg masse lykke til på den veien som er din!
Vennlig hilsen fra samtaleterapeuten