Føler meg ikke prioritert av kjæresten. Hva gjør jeg?
Spørsmål
Hei! Jeg er 19 år og min kjæreste er like gammel. Vi har vært sammen i 2.5 år og vi har det stort sett bra, opp og nedturer som de fleste forhold. Vi er flinke på å løse opp, men de samme diskusjonene dukker stadig opp igjen. Vi har et langdistanseforhold som nylig har begynt pga hun studerer, som vi skjønte at var vanskelig da vi begynte. Problemet er at jeg føler at jeg ikke er blitt prioritert. Selvfølgelig forstår jeg at hun må være med venner og at hun må leve sitt liv, og det gjør meg glad at hun gjør det, men når det kommer til å ha en kveld på facetime eller en kveld generelt hvor jeg føler at jeg har hun sin oppmerksomhet så føles det ikke slik ut. Vi har bare hatt en kveld hvor vi har sett på serie sammen iløpet av 2 måneder, og ellers avlyser hun våre planer, eller takker nei fordi hun heller vil ut med venner. Hva skal jeg gjøre?
Så fint at du tar kontakt med Studenter spør.
Først og fremst vil jeg bare si at det er forståelig at du opplever det å ha et avstandsforhold som utfordrende. Mange opplever at det oppstår andre utfordringer i parforholdet når man går fra å bo sammen til å bo langt fra hverandre. Det å oppleve at man ikke blir prioritert av partneren sin kan være tungt, og føre til både frustrasjon og fortvilelse. Jeg tror også dette kan oppleves ekstra krevende når man er i et avstandsforhold.
Ut i fra det du skriver, virker det som om du og kjæresten din er flinke til å snakke sammen om det som er vanskelig, og at dere fikk forholdet til å fungere fint før hun flyttet. Det kan derimot se ut for at dere ikke er helt enige, eller ikke helt har avklart, hvordan dette avstandsforholdet må være for at dere skal få det til å fungere.
Som du selv er inne på, vil et parforhold ha sine opp- og nedturer, og det er lite vi egentlig kan gjøre for å unngå dette. Det som blir viktig, er hvordan det vanskelige i parforholdet håndteres. En viktig nøkkel i alle parforhold, er god kommunikasjon. Jeg tenker at det er viktig at du forteller kjæresten din at du opplever å ikke bli prioritert, og hva det gjør med deg. Videre, tror jeg det kan være lurt at dere sammen snakker om hvilke forventninger og behov dere har, og hvordan dere tenker at avstandsforholdet skal være. Dette er jo noe helt nytt for dere. De fleste som har vært i et avtsandsforhold vil kunne skrive under på at det er noe helt annet enn å være samboer eller bo i samme by. Kanskje må dere jobbe litt for å finne ut av hva dere trenger fra hverandre, og at dere går inn i det med en felles forståelse. Dette kan være med på å forhindre at dere har veldig ulike forventninger, der en ender opp med å bli skuffet eller såret.
Håper dette kunne være til hjelp, og at dere finner ut av det sammen.
Legger ved en artikkel som kanskje kan være nyttig for deg å lese.
Vennlig hilsen klinisk pedagog
Kommentarer
Opprett bruker / logg innIngen kommentarer ennå. Bli den første til å skrive!
Del gjerne din mening, erfaringer, og støtte til andre her.
Kommentarer forhåndsgodkjennes, se .
Ønsker du svar fra en fagperson? Send inn eget spørsmål.
Finner du ikke det du leter etter?
Send inn spørsmålet ditt anonymt. Du får svar fra en fagperson, vanligvis innen et par dager.
Spør anonymt














