Alt jeg ikke fikk

Min største sorg er foreldrene mine.

Etter operasjonen spurte legene om jeg hadde noen som kunne ta vare på meg. Det kjentes sårbart å nevne at jeg ikke hadde noen. Derfor ble jeg lagt inn til observasjon.

Jeg ønsket så inderlig å rope på mamma og pappa, sånn at de kunne komme og hente meg. Og gi meg en klem og støtte meg.

Men dette er ikke foreldrene mine. Det har aldri vært sånn. Mine foreldre pleide å kjefte og skrike på meg når jeg har vært syk eller skadet. Mine foreldre pleide å si at det var min feil at jeg ble syk i utgangspunktet. Mine foreldre ble sint og oppgitt hver gang jeg trengte hjelp eller var sårbar.

Når jeg reiste til flere land helt på egen hånd, ønsket jeg foreldre som heiet på meg. Da jeg tok fly til Danmark, og ble kjent med helt utrolige mennesker. Jeg ønsket foreldre der jeg kunne klage over den svake krona. Foreldre som kunne be meg sende bilder og FaceTime hver dag under reisen. Men mine foreldre gjør ikke det heller. Mine foreldre ble sinte hvis jeg ville utforske et sted på egenhånd. Mine foreldre sa at jeg ikke var i stand til å gjøre noe som helst på egenhånd.

Eller når jeg kom inn på ønsket studie skulle jeg ønske at foreldrene mine var glade på mine vegne. Foreldre som jeg kunne ha klaget over alt til, både de kjedelige forelesningene, men også delt mestringen når jeg forsto pensum. Men mine foreldre ble sinte for at jeg valgte et studie med «lav status», og at jeg kommer til å på angre på valget av studieretning.

Jeg sørger ikke over foreldrene mine. Jeg sørger over en idé av hva foreldrene mine skal være. Foreldre hvor jeg kan få ubetinget kjærlighet, støtte og omsorg. Foreldre som jeg ikke fikk i oppveksten som jeg var i sårt behov av. I stedet måtte jeg lære å være selvstendig i ung alder og leve et liv uten dem.

Egen familie

Men det er håp, og du er ikke alene.

Hvis du leser dette, håper jeg du finner din familie en gang. Og nei, den familien trenger ikke å være biologisk. Det kan være venner, partner, kollegaer til og med kjæledyr.

Det er utallige måter å bli kjent med mennesker på, gjennom studier, foreninger eller andre fritidsaktiviteter.

For det er ikke sikkert du blir kvitt sorgen, men jeg håper du kan omringe deg med mennesker som løfter deg opp. Mennesker som liker deg for den du er og stiller opp for deg.