Hei. I 2-3 år har jeg følt på ekstrem irritabilitet/humørsvigninger. Jeg går på hormonell prevensjon og har byttet denne flere ganger i håp om at det skal bedre seg (uten hell). Jeg har prøvd ulike triks jeg har lest på nettet om å telle til ti, legge fra seg problemet og ta det opp igjen ved roligere sinnsstemning etc. uten at noe har fungert. Jeg kan gå fra å være tilfreds og rolig til sinns til å rive ut sider i boka jeg leser i i rent sinne dersom jeg mister pennen min i bakken. Jeg rekker ofte ikke engang å benytte teknikkene, fordi jeg ser helt svart i det sekundet noe uheldig skjer. Det er altså helt hverdagslige situasjoner, og jeg blir så sint/irritert at jeg ikke klarer å holde det inni meg eller leve et "normalt" liv. Dette kan skje mange ganger om dagen, og komme av ingenting. Hva kan jeg gjøre?
Sinne og irritasjon er for mange en vanskelig følelse å være i, og det høres ut som du dessverre har strevet mye med dette. Det høres også ut som du allerede har prøvd en del for å unngå eller mildne dine sinnereaksjoner uten å lykkes. Jeg synes ikke det er så overraskende å høre, for sinne kan henge sammen med mange faktorer og det kan kreve en del arbeid både å finne ut av hva det er som disponerer deg for og som trigger sinnereaksjonene dine og å finne ut av hva det er som kan være til hjelp for deg når du reagerer med sinne.
Som en illustrasjon på kompleksiteten i dette arbeidet, kan jeg kort nevne noen viktige faktorer som henger sammen med sinne/irritasjon:
- humør (som igjen bl.a. henger sammen med helse, døgnrytme, trening, ernæring, bruk av medisiner, søvnkvalitet, tilstedeværelse av stressende faktorer i livssituasjonen, og sosiale forhold)
- antakelser fra oppvekst og erfaring om deg selv, andre mennesker, og livet i verden forøvrig, inkludert sinne og hvordan det kan og bør uttrykkes eller hemmes
- innarbeidede mønster/vaner for hvordan forholde seg til og regulere seg selv
- medfødt temperament.
Denne kompleksiteten medfører at det ikke er sikkert quick fix triks hjelper tilstrekkelig og at du nok må regne med at det kan ta litt tid å finne ut av hva det er som gjør deg såpass plaget av sinne.
I ditt konkrete tilfelle virker det som du har prøvd å endre på kjemien i kroppen, som jo spiller en rolle i våre følelsesreaksjoner, ved å endre type hormonell prevensjon. Jeg blir nysgjerrig på om problemet oppsto ved oppstart av denne medikasjonen og om påvirkning av denne er hovedårsak til dine plager.
Hvis uønskede virkninger av en medisin blir for plagsomme kan du selvsagt diskutere bruk og alternativer med fastlegen din. Hvis det ikke er slik at denne medikasjonen kan forklare hvorfor sinne og humørsvingninger har blitt så vanskelig for deg, tenker jeg det kan være nyttig for deg å undersøke muligheten for andre nevnte faktorer.
Særlig tror jeg det kan være nyttig å se på hvordan du tolker hendelser i livet ditt og hvordan du automatisk forholder deg til disse hendelsene og deg selv. Det kan kreve øvelse å bli mer oppmerksom på hvordan reaksjonen skjer i deg (fra hendelse til du går i svart eller reagerer tilsynelatende som på refleks), men det vil være et viktig skritt i retning av bedring.
Hvis du vil prøve å arbeide videre på egenhånd, er det flere gode forslag til tilnærminger i følgende artikler om sinne fra ung.no: hvorfor blir du sint?, sinna - sånn kan du mestre det, og kaos i hodet og følelser som koker. (Disse er skrevet mot et noe yngre publikum, men inneholder informasjon som stort sett også er nyttig for litt eldre).
Trenger du mer støtte kan du kontakte din samskipnad eller fastlegen din for å få profesjonell hjelp til plagene dine.
Jeg er sikker på at det går an å bli mindre plaget av sinne, både gjennom eget arbeid og gjennom profesjonell hjelp, og ønsker deg lykke til videre i din prosess mot et bedre liv!
Vennlig hilsen
Psykologen