Alle andre gleder seg
Å grue seg til julen er vondt i en tid der «alle» andre gleder seg. Da kan det kjennes ut som at det blir ekstra synlig at du har det annerledes og at du er alene om å ha det sånn. Når semesteret går mot slutten, blir det ofte snakk om julen; om man gleder seg, hvor man skal feire jul og hvem man feirer med. Mange i sorg bruker mye kapasitet på å prøve å unngå disse samtalene eller gjøre dem så korte som mulig, for ikke å gjøre det vanskelig for den som har spurt eller for å beskytte seg selv. Det er forståelig og normalt å reagere slik, men kan forsterke en følelse av å stå helt alene i det som allerede er vanskelig og vondt.
Stille tid
Julen markerer roligere dager som står i stor kontrast til et travelt semester med distraksjoner og eksamener som skal leveres. Når alt blir stille, blir det mer tid til å tenke og føle, noe som kan føles både skummelt og uutholdelig. I tillegg er jula en høytid med fokus på familie og nære relasjoner, og tapet av den du har mistet blir så veldig tydelig. Alle reaksjoner; fra sinne, misunnelse og frykt, til gråt og latter er normale. Å tillate følelsene å komme, er en viktig del av bearbeidingen.
Andres sorg
I tillegg til din egen sorg, er det vondt å se andre i nær familie eller venner som sørger. Vi reagerer ikke alle likt, og det kan være utfordrende å balansere egen sorg med andres. Mange beskriver det som vanskelig dersom det skal virke som om ingenting har skjedd og at det vonde må holdes nede og dyttes vekk fordi man skal ha det fint i julen. Tanken på å skulle ta seg sammen, holde ut og holde tilbake kan ta mye krefter.
Andre igjen beskriver det som belastende å oppleve at andres sorg tar opp all plass og gjør alt tungt og trist, uten å gi plass til gode minner eller til din sorg. Da kan det bli utfordrende å få den støtten du selv trenger.
Har du ingen å dele din sorg med i din familie, må du kanskje finne din egen måte. Det kan være å snakke med en venn av den avdøde utenfor familien eller en av dine egne venner, oppsøke graven alene, skrive ned tankene dine og/eller tenne lys og se på bilder av den du har mistet.
Hvordan skal julen være nå?
Hvordan skal det bli med tradisjonene nå, skal dere forsøke å ha det mest mulig likt som dere pleier, eller gjøre noe helt annet? Skal det alltid bli trist med jul? Det finnes ingen fasitsvar på det, men et råd på veien er å forsøke å snakke med dem du skal være sammen med i jula om hvordan dere kan stå i det sammen. Mange trekker frem at det har hjulpet dem å kunne ha personen de har mistet fremme, ved å snakke om dem og minnes dem med både gråt og smil. Flere velger å besøke graven enten alene eller sammen med noen og tenne lys og vise kjærlighet gjennom dette.
Sorg over å miste noen går aldri over, men de som har vært gjennom det sier at følelsene endrer seg og blir lettere å bære med tiden. Det er også slik at å gi uttrykk for savnet og sorgen, har en dempende effekt. Klarer du å tillate sorgen å være til stede i julen, så kan noe av det du husker som godt og fint med julen også få slippe til og være med.