Spørsmål
Hei. Eg har hatt ei litt tung periode den siste månaden . Eg klarer meg stort sett i kvardagen, men har kjent på tomhet, lite overskot og mye tankar. I desember hadde eg noen uker der eg la meg kl. 21 fordi eg var sliten og berre ville at dagen skulle vere over. Eg er for så vidt vant til slike periodar som kjem og går, og pleier å bare vente på at det går over. Samtidig har eg det siste halvåret blitt tvungen til å tenkje på framtida mi og korleis eg vil ha livet mitt. Eg kjenner at sjølv om eg fungerer greitt, så slit eg med tanken på å orke 20/50 år til med det same. Eg føler meg fastlåst, men er samstundes redd for å endre noko i frykt for å gjere det verre, sidan eg har det "greit". Dette har gjort at eg vurderer å søkje hjelp, men terskelen er høg. Eg er usikker på om eg egentleg treng oppfølging. Eg er redd for å ta kontakt med fastlege, og for at eg ikkje skal klare å forklare kva eg slit med. Derfor ønskjer eg å be om råd anonymt her: korleis kan eg gå vidare – og bør eg det?
Psykolog svarer
Det høres tungt ut å være i en slik periode som du beskriver. Når du kjenner at det er vanskelig, men at du på et vis klarer å balansere det, er det ikke så rart at du kjenner at det akkurat nå er tryggest å avvente og se.
Studentsamskipnadene har gratis psykisk helsetjeneste hvor du ikke trenger å gå innom fastlegen for å komme til. Her tar du bare kontakt via denne lenken til din samskipnad for å bestille time. I studenthelsetjenesten jobber det både psykologer og andre samtaleterapeuter, som kan hjelpe deg med å finne ut om det er noe som kan være hjelpsomt for deg videre. At man strever, men likevel klarer å gjøre mye av det man skal gjøre i hverdagen er ganske typisk for studenter som tar kontakt.
Det å søke hjelp trenger ikke å være så omfattende eller langvarig. Noen sier seg fornøyde etter en time eller to, mens andre kan møte mer regelmessig over en periode. Noen synes det er greit å få snakket ut om ting, mens andre ønsker å få gjort mer konkrete endringer. Sammen med behandleren finner du ut hva du trenger.
Hvis vi bruker et eksempel fra fysisk helse, så kan vi være enige om at noen er så syke at de må bli hentet i ambulanse, mens andre skal bestille seg time hos fastlegen og får god hjelp av det. Det er uansett viktig at begge får hjelp. Slik kan vi tenke om psykisk helse også. Om man kjenner at man strever litt, kan det være veldig viktig at man får noe hjelp, og det kan være mindre som skal til enn om man venter til det blir veldig omfattende. Siden du er bekymret for å ha slike perioder i årene framover, synes det vel verdt det å se om det er noe som kan være hjelpsomt nå.
Jeg har lagt ved en artikkel om hvordan man skiller depresjon fra det å ha en vanskelig periode. Den kan kanskje også være litt klargjørende.
Så i kortversjon er svaret mitt: Ja, det er virkelig verdt det å ta kontakt med noen- og som student har du et gratis, lett tilgjengelig og bra tilbud gjennom studenthelsetjenesten.
Lykke til,
Vennlig hilsen psykologen