Jeg blir suicidal av rasisme; hva kan jeg gjøre?

Spørsmålet ditt berører meg dypt. Eksemplene du beskriver på rasisme er forferdelig. Det er vondt å lese hvordan du føler at "alt er tapt", og hvor fortvilet du kjenner deg. 

Du sier at du tror det finnes mørketall på hvordan det å oppleve rasisme påvirker den psykiske helsen negativt. Jeg tror du kan ha rett i dette. I følge Folkehelseinstituttet er det gjennomført få studier på temaet i Norge. Men i internasjonale studier påpekes det at det er en sammenheng mellom det å bli utsatt for rasisme og diskriminering, og negativ påvirkning på fysisk og psykisk helse.

Du skriver at du blir suicidal av hvordan rasisme påvirker deg. Jeg kjenner ikke deg, og vet ikke om det kan være andre ting enn rasisme som også spiller inn når det gjelder dine selvmordstanker. Jeg vil anta at det kanskje er flere faktorer som påvirker hvordan du har det. Uansett, høres det ut som om du plages av mange tunge og vanskelige følelser. Finnes det andre måter du kan få hjelp til å håndtere disse vanskelige følelsene enn å avslutte livet ditt? Kan du snakke med noen om hvordan du har det? Kan du skrive om det? Ved å skrive her, har du sørget for at dette viktige temaet belyses. Kanskje når det ut til andre, som også føler seg alene i dette. 

Rasisme er helt uakseptabelt i alle deler av samfunnet vårt. I universitetssystemene finnes det varslingsmuligheter når vi opplever slike hendelser som du beskriver.  Disse varslingssystemene kalles Si Fra. Det finnes for eksempel Si fra om læringsmiljøet ved Universitetet i Oslo, ved Universitetet i Stavanger finnes dette Si fra varslingssystemet, alle universiteter skal ha dette på plas. Se etter Si fra - rutinene ved ditt universitet. Der kan du drøfte dine opplevelser med personer som har taushetsplikt. En annen ressurs er Studentombudet. Jeg legger ved en artikkel, der du kan lese mer om hvordan de kan hjelpe og hvor du finner de ved ditt universitet.

Jeg forstår at det kan være vanskelig å se at det finnes gode mennesker, uten rasistiske holdninger, når du har opplevd det du har opplevd. Det kan kanskje være godt å vite at du ikke er alene i denne kampen; det finnes folk som engasjerer seg i arbeide mot rasisme. Det arbeides f.eks jevnlig både faglig og politisk med denne problematikken ved antirasistisk senter.  

Jeg håper du finner en meningsfull vei å leve videre i dette. Får du selvmordstanker, håper jeg du søker støtte hos noen du stoler på. Du kan også kontakte:

Mental Helse: 116 123 (hele døgnet)
Kirkens SOS: 22 40 00 40
Chat med Kirkens SOS hver dag fra 18.30-22.30 (fredag frem til 01.30)

Ved akutte selvmordstanker må du kontakte legevakt på 116 117

Vil også anbefale det gode tilbudet "Livslosen" på Lovisenberg sykehus i Oslo, som er et lavrterskel tilbud for mennesker med selvmordstanker.