Hopp til innhold
?

Hvordan kan vi bry oss hvis vi tror naboen vår har spiseforstyrrelser?

Kvinne 22 . 06 September 2023

Spørsmål

Hei! Vi er litt beskymret for om en i kollektivet brekker seg (for å kaste opp) med vilje. Det ble registrert at det pågikk litt forige semester, men oppleves som mer hyppig nå. Det skjer når vedkommende er på badet, og det høres ut som om noen er kvalm og må kaste opp. Som følge av dette er det en veldig spesiell hostelyd. Hva kan vi i kollektivet gjøre for å vite om dette er det som faktisk skjer eller om det er en annen grunn til lydene? Hvordan kan vi evt. skaffe vedkommende hjelp hvis vedkommende ønsker det? Hvordan går vi frem?

Kvinne (22)

Helsesykepleier svarer

Hei

Først, takk for at dere bryr dere om naboen deres. Å ha gode naboer har stor betydning i studiehverdagen.

Det er ikke så lett å vurdere hva som kan være naboens situasjon utfra beskrivelsen, så i første omgang vil jeg foreslå at en eller to av dere i kollektivet som har god kontakt med naboen eller som dere tror hen har mest tillit til, tar initiativ til en fortrolig prat hvor dere deler at dere er litt bekymret for hen. Det trenger ikke nødvendigvis å komme fram i den samtalen at alle andre i kollektivet har tenkt lenge på dette – for det kan være litt massivt å ta innover seg hvis det er snakk om et helseproblem. Samtidig hvis det er en av dere som tar praten, så trenger dere ikke å snakke kun på egne vegne, hvis det er lettere å lene seg på at en til har vært litt bekymra. Ekte omsorg kan sjelden være feil, selv om det kan hende at den det gjelder vil gi en helt annen respons enn det dere forventer.

Hvis dere i en samtale får gehør for deres bekymring, og ev bekymringen deres stemmer og hen deler litt om hvordan det står til, kan dere gjerne være konkrete og spørre om det er slik at naboen får noe hjelp eller ønsker kontakt med lege eller en annen samtalepartner. Ved et slikt spørsmål kan det være hensynsfullt og si at hen selvfølgelig ikke trenger å dele mer enn den ønsker.

Om det skulle være spiseforstyrrelser naboen strever med, vil det være lurt for hen å kontakte fastlegen sin, om det ikke allerede har vært gjort. Om dere opplever at naboen er positiv til å oppsøke hjelp, men at den er litt usikker på hvor hen skal begynne kan også lavterskel samtaletilbud hos den lokale studentsamskipnaden på deres studiested være et sted å begynne. Hos studentsamskipnadens helsetilbud vil man i hvert fall kunne få informasjon om hvor man kan henvende seg hvis de ikke har et relevant tilbud for det hen strever med. Den enkelte studentsamskipnad annonseres sine tjenester på sine lokale nettsider. Disse tjenestene kan også være et naturlig kontaktsted om en eller flere av dere kjenner at bekymringen for naboen er litt vanskelig å bære og trenger å få luftet noen tanker sammen en av helsesykepleierne eller rådgiverne der dere bor.

Videre, hvis det er slik at dere bor i kollektiv i en studentsamskipnad, kan dere vurdere å ta kontakt med boligavdelingen, da de en del steder i landet har en bomiljøavdeling og/eller bomiljøkoordinator eller liknende stilling, som kan bistå dere i kollektivet når det er krevende situasjoner for en eller flere i kollektivet.

Hvis det er slik at naboen ikke ønsker å snakke om sin situasjon og/eller ikke opplever at hen har behov for hjelp, og bekymringen deres likevel øker framover, kan hvem som helst i Norge kontakte helsevesenet med en bekymring om en annen person hvis det er fare for liv og helse. Det vil i de fleste tilfelle være best å gjøre dette etter å ha informert den det gjelder om at man ønsker å ringe etter hjelp, og aller helst med samtykke fra den det gjelder. Samtidig kan det være noen situasjoner hvor man ikke kan vente på samtykke før man varsler.

I første omgang, lykke til med å ta kontakt med naboen og god høst til dere alle i kollektivet.


Vennlig hilsen

Rådgiver