Spørsmål
Hei! Jeg er en 25 år gammel student som er på master og siste året av mitt studiet. I vår var jeg til samtale hos en sit psykolog og vi tok opp at jeg kanskje kunne ha ADHD. Så hun sendte meg videre på utredning , men sa det kunne ta tid. Men dette var i April og jeg har ikke hørt noe mer fra noe utredning. Genrelt føler jeg på mye rastløshet, impulsivitet og har mange tanker i hodet på en gang.Noe som gjør det vanskelig å konsentrere seg når jeg først setter meg ned å skal gjøre skole. Jeg er redd for at jeg ikke kommer til å klare å skrive en master og at jeg kan levere til tiden.. Det føles ut som alle rundt meg har skikkelig kontroll og det stresser meg enda mer. Jeg kan legge til at jeg har revy, et ekstra fag i tillegg til masteren og har begynt med calistenics. Jeg har så lyst til å klare å få til alt, men jeg føler at alt blir litt halvveis når det er så mye. Føler at jeg ikke strekker til på noen ting. Og jeg har heller ikke lyst til å droppe ut av noe av det.
Psykolog svarer
Det er rart at du ikkje har høyrt noko om vegen vidare, dersom psykologen din på Sit henviste deg til utreiing for ADHD. Man kan forvente seg eit svar - enten innkalling eller avslag på søknad. Dersom du veit kvar psykologen din henviste deg vil eg anbefale deg å ta kontakt dit og høyre korleis det går. Dersom du ikkje veit kvar du blei henvist, kan du ta kontakt med Sit og få den opplysinga.
Ellers så høyrast det ut som at du har mange jern i ilden! Det er ikkje rart om du blir sliten av å skrive master, ta ekstra fag, trene og drive revy! For svært mange vil det vere nok for å blir utmatta og streve med konsentrasjon. Dersom du også har ADHD, vil det gi deg ekstra utfordringar. Mange som har klart seg godt lenge til tross for ADHD, merkar at det blir vanskelegare å prestere når ting blir krevjande. Og det å skrive master og ha så mykje på fritida er definitivt krevjande! Kompanseringsmekanismene som har fungert lenge kan då byrje å slå sprekker. Det er da lett å tenke at det handlar om at ein ikkje er bra nok eller strekk til, når det eigentleg handlar om at ein byrjar å nå makskapasitet på kva som faktisk går.
Uansett om du har ADHD eller ikkje - kanskje kan det vere lurt å stoppe litt opp og ta stilling til det du kjenner? Kanskje finn du ut at det er riktig å halde det tempoet du gjer, og at det er slik du vil leve livet ditt. Nokon gjer det slik. Andre finn ut at ein faktisk treng å ta det litt meir med ro. Kanskje har du også nokon du stoler på som det kunne vore nyttig å diskutere med?
Lykke til!
PS! Eg har også lagt med eit par artiklar om ADHD som du kanskje synast er nyttig.
Venleg helsing frå psykologen