Spørsmål
Føler på distanse mellom meg som singel og vennene mine i forhold fordi de ikke kjenner på samme behovet for å lufte tanker og "utforske verden" med meg lenger. Kjæresten har liksom fått den plassen og han skal veldig ofte være med. Synes mange ganger det er hyggelig når kjæresten er med, men det blir en helt annen samtale enn når jeg er alene med vennene mine. Føler jeg mister den relasjonen jeg opprinnelig hadde med disse vennene, og den blir byttet ut med noe overfladisk. Det er som om det blir et skjevhetsforhold i at jeg fortsatt har behov for å være nær dem, men de ikke har det samme behovet. Forstår godt at kjæresten prioriteres over meg, sånn må det jo være. Men skulle ønske de så behovet for å danne nye, spennende minner med meg også, ikke bare drikke kaffe. Har prøvd å snakke med flere av vennene mine i forhold om disse tingene, men de forstår ikke hva jeg mener. Er sårbart å ta det opp, og vondt når de ikke forstår. Hvordan håndtere vennskap i voksen alder? Nye venner?
Takk for at du tar kontakt med studenter spør. Først og fremst vil jeg si at det er forståelig at dette er noe du opplever som krevende. Å oppleve at andre blir prioritert før en selv kan være sårt. Du er nok heller ikke alene i båten om å kjenne på dette. Veldig mange opplever lignende når vennene er i parforhold og ikke en selv. Noe endres nærmest over natten, og en man har hatt tilgang til oppleves plutselig som utilgjengelig.
Det er også mange som opplever at vennskap blir annerledes når man blir voksen. Man er ikke like mye sammen med sine venner, da mye av tiden til mange går med til jobb og familie. Denne overgangen er det mange som synes er vanskelig.
Det er ingen fasit til hvordan håndtere dette, men her er noen tips:
- Aksepter følelsene dine- det er ikke så rart at du kjenner på det du gjør. Samtidig tror jeg det er viktig å også akseptere situasjonen. Du får ikke gjort så mye med hvordan andre prioriterer sin tid.
- Noen ganger må vi justere våre forventninger, både til oss selv og andre. Dersom vi har for høye forventninger, er det lett å bli skuffet eller såret. Å justere forventningene kan ofte være til hjelp.
- Fokus på det som er fint i vennskapene. Selv om noe er annerledes, vil jeg tro at det er mye som også er fint.
- Inviter vennene dine med på noe du har lyst til.
- Det kan være lett å tenke på alt det andre har, og så glemmer man det fine med å være der man selv er. Som singel er du fri til å gjøre det du vil- utnytt denne tiden! Kanskje kan du melde deg inn i en idrettsklubb eller en gruppe ut i fra egne interesser, som også gjør at du kan møte andre mennesker.
Håper noe av dette kan være til nytte.
Vennlig hilsen klinisk pedagog