Å tørre å ta initiativ

Å tørre å slippe folk innpå seg

Etter mine erfaringer, så blir de aller fleste med å finne på noe, bare de blir spurt. For det er der problemet oftest ligger: å tørre å spørre. Tidvis kan jeg kjenne på dette problemet selv. Å tørre å spørre om vi skal henge, alene uten gjengen, uten andre å lene seg på. Spesielt kan jeg synes dette er utfordrende hvis jeg ikke kjenner vedkommende godt nok, ifølge meg selv. Men hvordan kan jeg da bli bedre kjent med noen, hvis jeg ikke lar dem komme inn på meg?

For man vil jo ikke være hun innpåslitne heller. Det er en fin balansegang man ikke vil tråkke over. Er man den som alltid insjer, eller den første i gruppa som rekker opp hånda med en gang noe sosialt skjer, er ikke det så morsomt det heller. Man vil jo være en kul og omgjengelig person som folk ønsker å henge med, ikke bare noen de føler at de må henge med.

Øl og henging

Senest for et par ukers tid siden hadde kjæresten min og jeg lagd halvveis planer med gjengen hans. Ingen insjet, og vi regnet med at denne kvelden ble det bare oss to. Tankevirus kom snikende, og spørsmål som: «Blir det masete å spørre om de vil komme», «Kanskje de har lagt andre planer med gamlegjengen», eller «De har rett og slett ikke lyst», dukket opp. Snap om å henge å ta seg et par øl ble sendt ut i felleschatten. For å være ærlig var det en del nervepirrende minutter. Hvorfor det ble slik, vet jeg ikke. Men tanken på avslag er ikke noe hyggelig uansett. Pling sa det, med masse god respons. Etter hva jeg hadde skjønt, hadde de fleste sittet og ventet på at noen tok initiativ. Denne gangen var det oss, og det er jeg glad for. Det var jo ingen ting å være redd for.

Men så kom spørsmålet om jeg ville invitere noen. Mine nærmeste i studiebyen var jo på jobb og bortreist, så for min del hadde jeg ikke så mange å bidra med. Men så kom jeg på den nye utvekslingsstudenten i klassen som gjerne ville henge en dag. Snappen ble sendt, men det passet ikke. Jaja, tenkte jeg. Samtidig ble jeg litt stolt, for jeg turte jo faktisk å spørre.

De spontane utvekslingsstudentene

Tenk på alle utvekslingsstudentene som kommer til et nytt land, og som trolig ikke kjenner noen fra før. Hva med dem? Hvordan skal de klare å skaffe seg et nettverk i løpet av ett semester? De som kommer tilflyttende er ofte er sosialt smarte, har stort nettverk og er rause med å by på seg selv. De har jo bare et halvår i Norge, og vil maksimere oppholdet sitt med berikelsesverdige minner. Ligger de hjemme og ser på TV-en fem helger på rad, har de plutselig kastet bort 20 % av oppholdet sitt. Mye handler om innstilling, og vilje nok til å ta tak i det. Har du en helg hvor det ikke skjer noe sosialt, og skulle gjerne helst sett at det skjedde noe, prøv å ta grep selv. Det verste du kan få er et nei, men da vet jo vedkommende at du er gira på noe til en annen gang. Våg og spør de du ikke kjenner så godt om å finne på noe, eller om de vil være med på det vorset, den festen eller den lokale quizen. Kanskje sitter du igjen med en ny venn og en god følelse etterpå.

Til slutt vil jeg komme med et par tips til hvordan du kan bli kjent med flere folk utenfor klassen:

1. Sjekk ut arrangementer på Facebook, her er det ofte mange gøyale ting som skjer
2. Sjekk ut skolens nettside og oppslagstavle
3. Meld deg inn i en studentorganisasjon eller en studentidrett
4. Skaff deg jobb med jevnaldrende ansatte
5. Finn utvekslingsstudentene, de er alltid gira!