Godt forhold, men ikke helt ferdig med å være singel- hva skal jeg gjøre?

Dette er et gjenkjennelig dilemma for mange: å ha møtt en flott kjæreste, men ikke kjenne seg sikker på at en er klar for å forplikte seg helt til forholdet.

Som du skriver var du inne i en gøy singelperiode da du traff ham og at en del av denne singelperioden besto av å få oppmerksomhet og å kjenne på spenningen ved å flørte med andre.

Når vi skal gå over i en ny fase i livet enten det er å blir ferdig med å studere eller gå inn i et kjæresteforhold kjenner vi oss mest komfortable med det når vi kjenner oss litt ferdige med å ha det som vi har det. At vi er lei av å være student med dårlig råd og alltid en eksamen rundt hjørnet eller lei av å være singel og alltid våkne opp alene. Likevel er det jo ikke alt vi kan planlegge og det høres ut som du har kastet deg ut i det og opplevd forelskelsen når den oppsto, noe som ble en god opplevelse. 

Når det gjelder flørtingen med andre er det naturlig at den bekreftelsen også gjør godt, og i ditt tilfelle setter det kanskje i gang noen tanker om hva som kunne ha blitt om du ikke var i et forhold. At det kjennes litt galt sier vel noe om at du kjenner på at det er noen grenser du ikke ønsker å gå over når du er i et forhold. Hvis du kjenner at den oppmerksomheten du får og bekreftelsen på at du er attraktiv er noe som du kan sette pris på uten at du gjør noe videre med det, er det gjerne helt ok i forholdet også. Her vil jo også ulike par ha ulike grenser for hva som kjennes greit.

Tjueårene er en tid i livet hvor mange har behov for å utforske mer både i forhold til flørting og sex, og for noen vil behovet for dette være sterkere enn for å være i et forhold i en periode. 

Et viktig poeng her er jo at en singelperiode også gjerne består av mer enn bare flørtingen med andre. Det som kan kjennes positivt med å være singel er jo ofte også å kjenne at man er mer fri til å ta sine egne valg og bestemme over hva man gjør i hverdagen- uten å ha en annen person som man må ta hensyn til.

Så det å fortsette å velge å være sammen med venner, eller engasjere seg i egne interesser og studentforeninger vil uansett være viktig å prioritere. Mange gjør seg også den erfaringen at det kan være bra å flytte litt fra hverandre igjen. Dette kan gjøre at man kjenner seg litt mindre bundet i hverdagen og bare være kjærester igjen, siden det å være samboere bringer inn at en må forholde seg til en del kjedelige ting også, som oppvask, husvask og regninger.  Mange studenter bruker også et semester på utveksling for å leve litt som bare seg selv igjen. Da får man kanskje også blitt litt lei av å være alene og rekker å savne den andre- eller ikke.

Når vi skal ta store valg har vi aldri noen garanti for hva som er det beste resultatet- siden vi aldri får vite hvordan det ville gått om vi tok et annet valg. Det viktige for oss vil derfor være at vi kan kjenne at vi tar det valget som kjennes riktig for oss der og da, da er det lettere for oss å stå i resultatet også uansett hva det blir.

Jeg legger ved en artikkel om å tvile på parforholdet som også sier noe om hvor vanlig det er å nettopp tvile. 

Som du skriver tror det det vil gå bra om det skulle bli slutt også, noe som uansett høres sunt ut. 

Lykke til!