Mitt år uten sosiale medier

SoMe som avkobling?

Kanskje tenker du som jeg, at alle timer brukt i løpet av en dag MÅ jo ikke være effektive, det er jo lov å slappe av med litt TikTok?

Svaret er at hjernen din slapper ikke av. Den får konstante impulser om noe morsomt, lærerikt, en matrett som blir laget, hvordan gå ned i vekt og en eller annen katt som gjør noe teit. Hjernen prosesserer dette som informasjon, og du må følge med, enten du vil eller ikke. Derfor er ikke den TikTok-videoen bare en TikTok-video, den er et stimuli. Og det stimuliet trenger du akkurat nå, fordi du har trent opp hjernen din til å trenge det, - ubevisst! Du er av denne grunn avhengig. Men slapp av, jeg også var det, og mange rundt meg er det. Så du er ikke alene. Men vil du være avhengig, bare fordi alle rundt deg er det?

Som å skru på sansene

I begynnelsen var det som at nervesystemet fortalte meg at jeg enda hadde sosiale medier. Jeg strakk meg etter mobilen for å sjekke snap, men der var det ingen Snapchat-app, bare VG og Nettavisen. Det har blitt mye avislesing for å si det slik. Etter hvert opplevde jeg at jeg følte meg mer opplagt om morgenene, og om kvelden følte jeg meg trøtt. Det kreves mye for meg å skrive ordet «føler», fordi jeg personlighetsmessig «tenker» mye, men føler og kjenner etter lite. Gjennom året uten sosiale medier så føler jeg mye mer. Smaker, utsikter, energi og søvnighet kjennes mer på kroppen.

Når vi bruker sosiale medier, forsvinner vi inn i en urealistisk verden der farger er skarpere, ting er lysere, folk er penere og maten ser bra ut. I tillegg til raske klipp, morsom musikk og folk som er god til å snakke, gjør dette at hodet aldri hviler.

Stillhet er viktig. Det er når det er stille at du reflekterer over hva du har gjort og hva som skal skje. Sosiale medier gjør at du «flykter» fra både gode og vonde tanker. Hvis du unngår noe, er det ofte forbundet med frykt.. Jeg velger nå å imøtekomme gode og vonde tanker, istedenfor å flykte fra dem, men det tok et år uten forstyrrelser å gjøre dette. Et år uten sosiale medier.

Jeg ser klart. Med det mener jeg at etter dette året så ser jeg at folk rundt meg tar selfies og filmer på treningssentrene, folk går enten i meg eller i en lyktestolpe fordi hodet er ned og ikke opp, selv når det er nordlys (eller rosa skyer) i Oslo og du virkelig burde se opp! Folk hører, men de lytter ikke under samtaler med venner, kanskje fordi de venter spent på å åpne Snapchat, Instagram, TikTok og BeReal for å se hva og hvem som har sendt dem en dm.

Jeg er ikke her for å peke finger

Jeg vil åpne opp for temaet og stille deg som leser noen spørsmål som var nyttige for meg:

1. Hvor mye tid har du lyst til å bruke på sosiale medier?

2. Hva får sosiale medier deg til å føle?

3. De du følger i sosiale medier, hva jobber de med?

4. Hvordan tror du sosiale medier ellers påvirker deg?

5. Hvis du reduserte tiden på skjerm, hva ville du brukt tiden til?

Hva går du glipp av?

Du som leser, skal vite at du vil gå glipp av noe. En fest, en bursdag, en snap, en morsom video, en dans og en trend. Hvis jeg hadde skrevet at du ikke vil gå glipp av noe, hadde jeg løyet, men spørsmålet du bør stille deg, er: skal du egentlig få med deg alt? Å gå glipp av ting, gjør at du kan fokusere på det du egentlig hadde planlagt. Det fotballtrikset, den matteoppgaven, den deltidsjobben og de folkene du hadde planlagt å bruke tiden på. Å se innover i deg selv, etter hva du egentlig har lyst til, hjelper deg med å ta valg.

Det er en styrke i å ikke vite hva som skjer hele tiden også. Å være så trygg på deg selv at du ikke alltid henger med på hva som er siste nytt, er en styrke.

Veien videre

Én ting vi begge er stolt over, er at vi sto imot trangen og var et helt år uten sosiale medier. Kompisen min har valgt å droppe TikTok og BeReal men har installert Snapchat og Instagram igjen. Han sier han har lært mye fra året som har gått og bruker 30-60 min på appene, istedenfor 5-6 timer. Det betyr mye, ikke bare for ham, men for de rundt ham. Jeg har valgt å fortsette uten. Til i dag har jeg ikke orket å logge meg inn igjen, fordi det er for slitsomt. Jeg opplever at jeg har fått en ny holding til min oppmerksomhet, og kjenner meg stolt over at jeg velger å styre den selv, uten å bli avbrutt eller holdt fast i, av sosiale medier.