Overleve langdistanse eller slå opp?
Spørsmål
Hei! Jeg har langdistanse forhold med kjæresten. Vi har gått igjennom mye, og har hatt 2 runder der vi har snakket sammen om å slå opp, mens vi har hatt langdistanse i snart 1,5 år. Men vi har snakket sammen om det og prøvd på nytt. Jeg synes det er vanskelig å holde kontakt over telefon, og tenker mye på om jeg skal gå all inn for å slå opp, men synes det er veldig vanskelig. Detter er min første kjæreste og vi har vært sammen i snart 4 år. Jeg føler meg veldig fri og utadvendt på studiestedet mitt, og skammer meg over at jeg ikke tenker så mye på han. Når vi er sammen har vi det veldig fint, men jeg tenker på hvordan det hadde vært hvis vi hadde slått opp. Og om det er bedre om jeg hadde vært med en annen. Han er en super fin fyr, og vil alt godt med meg og oss, og jeg elsker han. Hvordan kan jeg klare å overleve langdistanse, eller finne ut om jeg vil slå opp?
Takk for spørsmål, dette er en situasjon som mange studenter kan kjenne seg igjen i.
Både det at dette er din første kjæreste og at dere nå har et langdistanseforhold er noe som ofte gjør en usikker på egne følelser og usikker på hva en skal gjøre.
Du skriver at dere har vært sammen ganske lenge. Det å ha hatt en god del av ungdomstiden sammen gjør at en har opplevd mye og dette har vært en viktig person i tiden fra ungdom til ung voksen. Når det er den første kjæresten har man heller ikke noe å sammenligne med, det gjør jo også at man blir usikker på om dette er det beste for en. Spørsmålet om det er noen andre der ut som man kan få det bedre med er vanskelig å svare på. Heldigvis fins det mer enn den ene rette for de fleste av oss. Ulike partnere får frem ulike sider hos oss, og vi vil ha ulike behov i et forhold i ulike deler av livet. Derfor kan vi også sette pris på forhold vi har hatt i løpet av livet, selv om det viste seg å ikke bli den man etablerte seg med.
Avstandsforhold i seg selv har noen egne utfordringer. Da har man ikke hverdagen sammen, men må aktivt velge å sette av tid til å møte hverandre. Valgene man tar for hvordan man bruker tid og penger til å møte hverandre styrer også mye av hvordan en legger opp livet sitt. En investerer mye emosjonelt i et avstandsforhold. Siden man treffes sjeldnere blir tiden sammen ekstra viktig. Det kan likevel være fare for at man ikke tar opp ubehagelige tema når man først treffes, for å ikke ødelegge stemningen. I avstandsforhold kan det også være en tendens til at ens egne håp, drømmer og planlegging for fremtiden ikke blir utfordret på samme måte som når man omgås i hverdagen og kanskje får en jevnlig justering av bildet av den andre. Et avstandsforhold gir mer rom for å gruble på om forholdet er det riktige, og mer av forholdet foregår dermed i ens eget hode istedenfor mellom dere, så dette er det viktig å være oppmerksom på, slik at man ikke har tenkt og antatt en del som den andre ikke har være en del av.
Nå har ikke du skrevet noe om hvor lenge dere eventuelt skal fortsette å ha avstandsforhold, det spiller gjerne også inn på hvor lenge dere vil stå i belastningen lang avstand er for dere. For at et avstandsforhold skal fungere er det viktig at en har snakket om hvilke forventninger man har til det med hyppighet og form for kontakt. Mange kan kjenne at det blir påtvunget å skulle ha løpende kontakt med kjæresten gjennom dagen og foretrekker å ringe hverandre på bestemte tidspunkt istedenfor.
Det er fint å høre at du har det bra på studiestedet ditt, og kjenner deg komfortabel med den du er der. Det som kan være fint med et langdistanseforhold er nettopp dette at man er fri til å "leve mer singel" i betydningen at man kan velge å bruke tiden sin slik man selv har mest lyst til, man kan engasjere seg i ulike aktivteter og være mer med venner enn det man hadde gjort om kjæresten er en del av dagliglivet. Dette kan være en god erfaring å ha med seg, siden mange kan lengte etter å prøve den friheten hvis man ikke har fått en periode i livet hvor man har hatt dette. Det kan derfor også være viktig å ha en slik periode for å kjenne at man blir litt ferdig med denne perioden og er klar for mer forpliktelser.
Det er vanskelig å finne ut hva som er det riktige for en å gjøre i et parforhold -hva kjennes rett nå og vil det kjennes riktig fremover? Ofte prøver vi å tenke oss til en riktig og fornuftig avgjørelse, men når det kommer til kjærlighet er det ikke bare fornuften vi kan styre etter. Her er det jo også viktig at det kjennes riktig og at man kjenner at man kjenner at man ønsker å velge den andre igjen og igjen.
Nå er det også slik at de fleste som slår opp med noen sier i ettertid at de kanskje ventet litt for lenge- men på en annen side har gjerne det at man har prøvd og prøvd hjulpet en med å bli helt sikker på at det er riktig avgjørelse å gå.
Tankeøvelser her kan være å se for deg livet som kjærester i årene framover- og livet uten hverandre, hvordan kjennes det? Det å tenke igjennom hva du ønsker i ditt liv for årene framover og om det at dere er sammen eller ikke spiller inn på om det er riktig for dere akkurat nå. Det er mange ting en ikke kan vite, men det kan gi en indikasjon på hva som kjennes riktig.
Jeg har også lagt ved en artikkel som kan være fin å lese når man tviler på parforholdet.
Håper at dette ga mening for deg, og ønsker deg lykke til framover, enten alene eller som kjæreste.
Vennlig hilsen psykologspesialist
Kommentarer
Opprett bruker / logg innIngen kommentarer ennå. Bli den første til å skrive!
Del gjerne din mening, erfaringer, og støtte til andre her.
Kommentarer forhåndsgodkjennes, se .
Ønsker du svar fra en fagperson? Send inn eget spørsmål.
Finner du ikke det du leter etter?
Send inn spørsmålet ditt anonymt. Du får svar fra en fagperson, vanligvis innen et par dager.
Spør anonymt














