Spørsmål
Jeg har aldri hatt en ordentlig kjæreste før, og nå dater jeg en fyr som jeg ble forelska i høst. Tror han anser oss som kjærester, for han har sagt at han vil flytte sammen. Jeg har sagt det er litt voldsomt (det er langdistanse, vi har bare vært fysisk sammen i dager noen få uker), men jeg trodde at jeg ville være kjærester. Jeg visste han er rolig, men sist jeg bodde hos ham, fikk jeg en klump i magen, for han var så taus, og jeg var gira på å prate og bli bedre kjent. Han er utrolig snill, og jeg har så lyst til å være i et forhold, men jeg har ikke lyst til å være i et forhold der vi ikke snakker mye sammen. Er redd for at jeg ikke kan like ham som person som jeg burde, at han er kjærlig og velmenende ikke er nok. Vi har flere interesser til felles, men prat og kommunikasjon er veldig viktig for meg, og jeg vet ikke om han kan gi meg nok av det. Jeg er forelska, og vil ikke såre ham. Jeg kan vel ikke akkurat bare be ham om å prate mer? Han er 29, og væremåten er kanskje litt satt?
R?dgiver svarer
Det er veldig vanlig å være usikker i starten av et forhold. Man må ofte veie ulike hensyn opp mot hverandre, og kjenne etter hva som føles mest riktig. Du skriver at du er forelska, og at dere har masse felles interesser - dette er bra. Samtidig er du usikker på om han kan gi deg nok kommunikasjon og samtale.
Du skriver selv at du er usikker på om hans væremåte er satt siden han snart er 30 år, og at du vel ikke akkurat kan be ham om å prate mer. Kanskje det er en grunn til at han ikke vil snakke så mye? Er han redd for å si eller gjøre noe feil? Kanskje han er en introvert type som trenger mer direkte spørsmål og innspill fra deg? Kanskje det er noe dere kan finne ut sammen? Det er også greit å huske på at vi mennesker fortsetter å utvikle oss gjennom livet, selvom kanskje noen personlighetstrekk kan være satt.
Du skriver at han er utrolig snill, men at du er redd for at du ikke vil like ham som "du burde". Det er lov å ikke være sikker i starten av et forhold, som sagt er det veldig vanlig. Det tar ofte tid å finne ut av hva som er riktig for seg. Jeg håper at du vil tørre å snakke litt med ham om hva du tenker og har behov for, og så vil du se hvordan han reagerer på dette og om han kan klare å gi deg mer av det du trenger. Hvis du etter hvert finner ut at du ikke har det bra sammen med ham, og ikke får det du trenger i forholdet ditt, så vil du nok merke det, og eventuelt handle deretter.
Lykke til videre!
Vennlig hilsen klinisk sosionom