Spørsmål
Hei Jeg og samboeren har vært sammen i 6 år nå. Jeg har vært klar for barn veldig lenge, men han vil vente 1-3 år. Samtidig vil jeg flytte til hjembyen med han og kjøpe hus og hund og alt det der. Han søker jobber i hele Norge, og utlandet. Dette fører til mye usikkerhet i forholdet fra min side, når jeg har lyst på familieliv og stabilitet. Jeg har vært trist pga dette lenge og har det egentlig ikke bra. Vi snakker mye og prøver å finne ut av det, men jeg føler at vi ikke kommer noen vei. Snart må vi flytte ut av studentbyen, og endringer kommer til å skje, men jeg har begynt å tenke litt på om det hadde vært best å avslutte forholdet. Jeg elsker han og vil egentlig ikke slå opp, men jeg vil også ha det bra og finne noen som har samme ønsker som meg. Han sier han vil det samme, men bare ikke nå. Hva burde jeg gjøre? 😢 Hilsen trist
Rådgiver svarer
Det er veldig forståelig at du kjenner deg trist og ikke har det bra for tiden. Når dere har så ulike tidsperspektiv på de store valgene i livet som hvor dere skal bo, når dere skal få barn, når familielivet skal starte, så er det ikke rart det blir utfordrende for parforholdet. Dere er ikke alene om å slite med slike vanskeligheter, og kanskje kan du ha nytte av å lese svar på noen andre lignende spørsmål.
Det aller viktigste er at du og samboeren din klarer å snakke godt sammen om fremtiden, og du skriver at dere allerede snakker mye om dette. Jeg vil prøve å gi dere noen tips til punkter dere bør være innom i samtalene.
Har dere snakket om noen mulighet for kompromisser? Kan du være villig til å vente litt lenger med å starte selve familielivet? Kan han si noe om hvor lenge han ser for seg å jobbe borte? Hva trenger dere for å føle dere trygge og tilfredse akkurat nå? Kan dere sette opp noen milepæler eller frister som dere begge kan være komfortable med?
Kan det være slik at noe av din uro kommer fra følelsen av usikkerhet rundt fremtiden? Mens du ønsker å slå deg til ro, ser han ut til å ønske fleksibilitet i forhold til både karriere og bosted. Usikkerhet kan være veldig belastende over tid, spesielt når det gjelder noe så viktig som fremtiden sammen. Å tydelig kommunisere hvordan denne usikkerheten påvirker deg emosjonelt, og hva du trenger for å føle deg tryggere i forholdet nå, kan være et viktig skritt. Det handler ikke om å presse ham til å gjøre valg han ikke er klar for, men om å få dine behov anerkjent.
Du skriver til slutt at du lurer på om du bør gjøre det slutt siden dere har så ulike ønsker om hva dere skal gjøre videre akkurat nå. Det er forståelig at du får behov for å reflektere rundt dette. Du må vurdere om du er villig til å vente og gi forholdet mer tid, eller om det kanskje ikke er tilstrekkelig for dine behov. Du vet selv best i hvor stor grad usikkerheten tapper deg emosjonelt, og hvor lenge du kan stå i denne situasjonen. Jeg kan dessverre ikke gi deg noe råd om hva du bør gjøre i denne situasjonen - det er kun du selv som må finne ut hva som blir best for deg og ditt liv.
Kanskje det kan være nyttig for dere å snakke med en nøytral tredjepart om dette, og det er mulig å sjekke ut samtaletilbudet ved din samskipnad. Mange samskipnader har tilbud om parsamtaler.
Ønsker dere masse lykke til!
Vennlig hilsen klinisk sosionom