Spørsmål
Hvorfor er jeg så ekstremt dårlig på å komme meg videre etter et brudd? Nå har det gått flere måneder og jeg kan forsatt begynne å gråte. Det er ikke nødvendig det at jeg vil ha personen tilbake, og da skjønner jeg ikke hvorfor det skal skape så mye negativitet i livet mitt. Det er begrenset hvor mange ganger jeg skal fortsette å være lei meg over samme person. Jeg tror at noe av det som gjør meg mest lei meg er at jeg kjenner veldig på at han klarer seg så bra, han går på dates og at han finner nye. Da føles det ut som at jeg er veldig lett å glemme og at jeg ikke betyr så mye. Dette er jo en utrolig usunn tankegang. Videre bruker jeg også mye tid på å tenke på ting jeg burde sagt mens vi var sammen, men som jeg da ikke turte/tenkte på av ulike grunner. Jeg er en person som er veldig dårlig til å vite hva jeg føler, og det må ofte gå tid før jeg skjønner hvorfor jeg kanskje reagerte slik jeg gjorde i en situasjon. Jeg ønsker å trives med å bare være meg og let the past be the past
Dette høres ut som en utfordrende periode i livet ditt. Kjærlighet er noe av det sterkeste vi mennesker får oppleve i løpet av livet, og når den tar slutt så er det veldig vondt. Du, jeg og alle menneskene rundt oss er forskjellige på hvordan vi håndterer livssituasjonen vår når verden faller litt sammen.
Jeg oppfatter det slik at du kjenner på sterke følelser for tiden; både savn, anger, sinne og sorg er helt normale. Du må tillate deg selv å sørge på din måte. Dette er din hjertesorg og ikke undervurder kraften i å snakke med noen du stoler på ansikt til ansikt. Unngå å ta det opp med personer som kan bagatellisere følelsene dine. Bestill gjerne en time hos en rådgiver/helsesykepleier i studentsamskipnaden din. Vi er her for å lytte til deg.
Nå er tiden inne for at du skal tillate deg selv å fokusere på det som gir DEG ro, tilfredshet og balanse. Det at eksen går på dates og er med andre betyr ikke nødvendigvis at han er på et lykkeligere sted i livet. Som sagt så håndterer vi ulikt det å være i ubehagelige perioder i livet. Noen opplever sorgen med en gang etter et brudd. Noen kan få en sorgreaksjon lenge etter at bruddet er over. Noen synes ikke ikke å slite med sorgen, mens andre synes det godt på.
Når tankene du nevner her, dukker opp, øv deg på å akseptere at de kommer. Fordi disse kommer helt naturlig! Tankene, følelsene og adferden din denne perioden gjenspeiler jo hvor investert du var i forholdet. Du sier du er bevisst på at tankene dine påvirker deg negativt, og da er kan det være veldig nyttig å jobbe med å møte tankene, akseptere de og våge å møte de.
I mitt hode er det flott å lese deg sette ord på håpet ditt: at du skal trives med å være bare deg. Hva likte du å gjøre før forholdet som du får enda mer tid til nå? Har du noen interesser som kan ta større plass i livet ditt? Er det noen utfordringer du kunne tenke deg å prøve ut innenfor ditt interessefelt? Skriv gjerne ned litt tanker rundt dette så kanskje det blir litt klarere for deg. Dette handler om å bygge seg opp igjen. Og ut fra det du har fortalt her, tror jeg det skal gå fint - så gi deg selv:
- tiden som akkurat DU trenger nå med DINE følelser.
- aksept for at situasjonen er slik den er.
- omsorg i form av nok søvn, mat, samtaler, vennskap,
- en god utfordring etter hvert når du kjenner deg klar for det.
Og så lover jeg at the past will be the past, men nå skal du fokusere på deg selv in the present.
Vennlig hilsen
Rådgiver