Hei Jeg har vært sammen med kjæresten min i nesten tre år, og det siste året har vi bodd sammen. Vi har mange fellesinteresser, er veldig gode venner og tilbringer egentlig mesteparten av fritiden sammen. Jeg opplever at vi har et godt forhold, men samtidig vet jeg at kjæresten min tviler mye på sine følelser overfor meg. Jeg har tenkt at jeg elsker han, men føler ikke at jeg kan si det, da han har uttrykt flere ganger at han ikke opplever sine følelser for meg på den måten. Han har også uttrykt at han har dårlig samvittighet og ikke vet om vi burde være kjærester, men at han er veldig glad i meg og ikke ønsker å slå opp. Jeg har tenkt at kjæresten min er en forsiktig type som trenger tid til å finne ut av følelsene sine. Likevel føles det sårt og skamfullt å være den som ikke blir elsket i forholdet. Er det naivt å "vente på ham"?
Aller først vil jeg si at du ikke er naiv som venter på at kjæresten din skal finne ut av hva han føler og vil. Det høres ut som at du har et håp om at han finner ut av dette, og det er ingenting galt ved det.
Svaret på spørsmålet ditt kommer også litt an på om kjæresten din uttrykker at han er sikker i perioder - altså at usikkerheten rundt følelsene er noe som kommer og går - eller om han alltid har vært i tvil? Det er jo ikke unaturlig at følelsene til en kjæreste kan variere i både styrkegrad og karakter gjennom tre år, men hvis han alltid har vært usikker blir det kanskje vanskeligere for deg å tåle denne usikkerheten.
Et annet innspill på dette handler om hva dere legger i å "elske" og "være sikker". Kan det hende at kjæresten din elsker deg minst like høyt som du elsker han, men at denne følelsen skal innebære noe mer for han enn det det gjør for deg? Kan det hende at hans måte å "være sikker" på forutsetter 100% fravær av tvil? Det ene forutsetter jo det andre, men poenget mitt er at dette ikke nødvendigvis er tilfellet når det kommer til å være i et forhold.
Hvis dere ønsker å snakke med noen om forholdet deres, har noen samskipnader tilbud om parsamtaler. Sjekk ut tilbud ved din samskipnad.
Jeg legger også ved en artikkelen Å tvile på parforholdet, som jeg tror kan være nyttig å lese for dere begge.
Vennlig hilsen
Sosionomen