Spørsmål
Takler dårlig når jeg ser på film som viser at barnet vokser og at flere år senere blir foreldre eldre og svakere. For det ofte henge sammen med foreldre mitt for jeg er blitt voksen og at livet skjer. Jeg ville bare grine av slike film og jeg kan bare skulke siste time når vi ser film på skole og gir blaffen i fraværet bare for å slippe å se på resten av filmen når jeg vet at det kan komme noe som jeg synes er veldig trist. Jeg slet jo slik flere år, kan ikke skjønne hvordan at andre synes det er helt normalt å se på eller til og med bare litt rørt liksom. Jeg kan grine lenge etterpå og blir minnet på film igjen og igjen. Liker ikke det. Jeg kan tåle å se en bestemt periode i livet som jeg kan synes er sterkt og blir rort, men takler fint. Ikke sånn hele livet. Er det ok, eller bør jeg utfordre meg selv?? Har ikke lyst engang å tenke på at foreldre blir gamle og heller bare leve som er her og nå.
Rådgiver svarer
Hvis jeg forstår spørsmålet ditt riktig så blir du trist og lei deg når du tenker på at foreldrene dine blir eldre og svakere - og det gjør at du kan gråte lenge etterpå. Du sier at dette trigges eksempelvis når du ser på film hvor foreldre blir eldre og svakere.
At man får følelsesmessige reaksjoner når man ser film er veldig vanlig - og helt normalt. Det er ofte fordi filmen kan trigge noe følelsesmessig i en selv. At andre ikke får samme type reaksjon som du når du ser film hvor dette blir et tema, er også helt naturlig. Det er fordi at vi alle har forskjellige historier og erfaringer med oss, og det som berører deg er ikke sikkert at berører andre. For deg er det sårt å tenke på at foreldrene dine blir eldre, mens for andre er ikke det like sårt.
Jeg tenker at det noen ganger kan være helt i orden å ikke orke å se resten av filmen hvis du kjenner at det gjør deg trist og lei deg. Kanskje er det noe du kan fortelle til lærer/foreleser, eller en medstudent du er trygg på? Jeg er sikker på at ingen ønsker at du skal få slike reaksjoner av å se filmen.
Av og til kan det også være riktig å se ferdig filmen og trene på å håndtere følelsene som kommer. At foreldre blir eldre og til slutt skal gå bort kan være vanskelig å forholde seg til, men er likevel en naturlig del av livet. Før eller siden vil vi alle bli eldre og svakere.
Mitt beste tips til deg er å lytte til deg selv og hva du trenger. Hvis du kjenner at du ikke ønsker å se filmen fordi det gjør at du blir lei deg, så er det helt greit. Hvis du tenker at du skal klare å se filmen og er forberedt på å håndtere følelsene du får så kan det være med å gjøre det enklere å håndtere disse tankene i fremtiden. Begge deler er helt greit. Noen ganger er vi mer sårbare for slike tanker og følelser, og andre ganger er vi bedre rustet til å takle de. Dette kjenner vi mennesker best selv - derfor er det lurt å kjenne etter hva du selv ønsker og stole på at du tar det beste valget for deg selv!
Noen ganger kan det også hjelpe å snakke med noen om tankene dine. Det kan være en god venn, et familiemedlem eller fagpersoner. Du kan blant annet sjekke ut hvilket tilbud din lokale studentsamskipnad har hvis du ønsker å snakke med noen om dine opplevelser, følelser og tanker.
Jeg legger ved noen artikler om tanker og sorg, og mestring av dette, som kanskje kan være til nytte for deg.
Lykke til og ta vare på deg selv!
Vennlig hilsen fra rådgiver