Jeg er ikke flau, men jeg er lei av kommentarene
Det er ikke det at jeg er flau av hvor jeg er fra, men jeg liker ikke reaksjonen folk flest gir når jeg sier jeg er fra bygda. Det er som om det er greit å slenge ut negative kommentarer om hjemstedet mitt bare fordi det er et mindre sted. Da jeg først opplevde dette, tok jeg helt avstand til stedet og sa meg enig i kommentarene. Ja, det er et hull. Ja, det er bare bønder som bor der, og så videre. Dette ga imidlertid ikke en god følelse. Det var tross alt hjemstedet mitt det var snakk om. Stedet der jeg har familien min, stedet der jeg lærte å gå og snakke, og stedet som gjorde meg til den er jeg. Ikke snakk ned hjemstedet mitt. Det er faktisk en del av identiteten min.
Interessert i stedet for stigmatisert
Jeg tror ikke dette kun gjelder folk fra bygda. Mine venner oppvokst på den flotteste vestkanten, blir også møtt med fordommer så fort de sier hvor de er fra. Stigma mellom bygd, by og ulike bydeler er bare en liten del av en større problemstilling. Det er feil å si at dette egentlig er noe som påvirker min overordnede velvære, det er bare irriterende i de få situasjonen det oppstår. Derfor kan jeg bare forestille meg hvor slitsomt det må være for etniske minoriteter, andregenerasjons innvandrere, adopterte og så videre, som får dette spørsmålet i langt større grad enn meg selv.
Vi har en tendens til å putte folk i bokser, og jeg er selvfølgelig ikke noe unntak fra dette. Det er menneskelig å ønske å forstå omgivelsene våre, og det er ikke noe galt i det. Jeg tror imidlertid at det er små tiltak vi alle kan gjøre, for å gjøre det bedre for begge parter. I stedet for å komme med den typiske “er det bondeland, eller?” eller “Hvor er du egentlig fra?”, kan man heller stille åpne spørsmål. Da øker man ikke bare forståelsen for hvordan det er å vokse opp der, men personen som mottar spørsmålene står friere til å kunne fortelle sin oppfatning av stedet.
Vi i redaksjonen i Studenterspør.no ønsker oss stemmer som forteller om hvordan det er å være ung, student og menneske i dag. Dette er ett av de innsendte bidragene. Vil du skrive for oss, kan du se hvordan du går frem her
Du er ikke nødvendigvis hjemstedet ditt
I noen tilfeller, er det faktisk slik at man ikke helt klarer å identifisere seg med stedet man er fra. Å bli møtt med fordommer om at man er sånn eller sånn dersom man er fra et spesielt sted, er heller ikke noe kult. Det er ikke sånn at alle fra “bøgda” er bondeknøler eller alle uten blå øyne og blondt hår digger curry. La oss alle være litt greie og interesserte. Å tro blindt på stereotypier er ikke bare feil i 99% av tilfellene, men det er også en stor barriere for å forstå hvordan verden fungerer. Så fort vi legger disse litt til side og faktisk møter folk med et åpent sinn, vil vi ikke bare opptre som et hyggeligere mennesker, men også få flere venner på veien. En vinn-vinn-situasjon, spør du meg.
Ta eierskap
Personen som eventuelt kommer med kjipe kommentarer om hvor du er fra, vet ikke hva hen snakker om. Her gjelder det å være tøff, og tørre å si imot. Jeg prøver ikke å oppfordre til krangling, men det skal heller ikke være greit å være nedlatende. Da jeg begynte å ta eierskap over hjemstedet mitt og fortelle om hvilken fantastisk oppvekst jeg har hatt der, merket jeg at de kjipe kommentarene minsket. Og helt ærlig, om folk syns det er så fryktelig at jeg er fra et lite sted, er det heller ikke personer jeg har noe behov for å ha i livet mitt