Spørsmål
Kjæresten min gjorde det slutt for fire dager siden. Vi har vært sammen i fire år, og bruddet kom helt ut av det blå. Både han og forholdet har vær fantastisk, og jeg har aldri et sekund vært i tvil om at det skulle være oss resten av livet. Jeg elsker ham så høyt, og vi planla en fremtid sammen. Både giftemål og barn var innen rekkevidde om ikke så mange år, og vi har allerede kjøpt leilighet. Da bruddet kom, var jeg så i sjokk og vantro at jeg trodde jeg skulle dø. Det føltes ut som livet mitt tok slutt, og at jeg knustes i tusen biter. Jeg kan ikke beskrive smerten jeg følte, og jeg har aldri grått så mye før. Men nå føler jeg plutselig ingenting. Jeg er ikke lei meg, klarer ikke å gråte, jeg klarer ikke å tenke eller føle at jeg elsker han. Jeg klarer ikke kjenne følelsen av tapet som jeg trodde skulle drepe meg for to dager siden. Hva betyr dette og er det normalt? Jeg forstår ingenting, og blir så redd for at sorgen er over og at jeg ikke elsker ham mer. Jeg vil jo være lei meg!
Psykolog svarer
Først vil jeg si at det du opplever nå, er helt normalt. Det er vondt, forvirrende og overveldende, men reaksjonen din er en naturlig del av en sorgprosess.
Når man mister noen man elsker, enten gjennom død eller et brudd, reagerer både kropp og sinn på måter som kan føles helt uforståelige. Det du beskriver nå, er en typisk respons på akutt følelsesmessig sjokk.
Kroppen din beskytter deg
Et brudd som kommer plutselig, særlig etter flere år sammen, setter i gang en voldsom krisereaksjon. I starten oppleves alt intenst: du gråter, skjelver, får ikke puste, og tror nesten du skal gå i stykker.
Men etter en stund klarer ikke kroppen å holde ut den smerten lenger. Da slår det inn en form for nummenhet, - en midlertidig beskyttelse.
Du føler ikke fordi du har sluttet å bry deg, men fordi du har vært gjennom mer enn hjertet ditt klarer å håndtere akkurat nå. Hjernen din «skrur ned volumet» på følelsene for at du skal få puste igjen. Det er en naturlig forsvarsmekanisme.
Når alt plutselig blir tomt
Mange beskriver denne fasen som at alt bare stanser. Tankene går i ring, og følelsene er borte. Det føles rart og skremmende, som om sorgen har forsvunnet.
Men den har ikke det. Dette er en del av sorgens rytme: først kaos, så stillhet. Følelsene kommer til å vende tilbake, i bølger. Noen dager vil du kjenne alt på én gang, andre dager ingenting i det hele tatt. Begge deler er like normalt.
Du har ikke sluttet å elske ham
At du ikke kjenner kjærligheten eller savnet like sterkt nå, betyr ikke at de er borte. Når man er i sjokk, «kobler» følelsene seg midlertidig ut for å spare energi. Det handler ikke om at du har sluttet å elske, bare at du er utmattet, og kroppen prøver å hjelpe deg å holde ut.
Hva du kan gjøre nå
- Gi deg selv rom til å bare være. Du trenger ikke tvinge frem sorg eller tårer.
- Ta vare på det fysiske. Spis litt, sov når du får det til, og prøv å gå en tur, frisk luft hjelper mer enn du tror.
- Snakk med noen. Det kan være venner, familie, eller en terapeut hvis du kjenner deg alene i dette. Om du ønsker noen fagpersoner å snakke med, så kan du sjekke ut de ulike studentsamskipnadenes samtaletilbud.
- Husk at dette vil endre seg. Det du føler (eller ikke føler) akkurat nå, er ikke varig. Sorgen vil forandre seg over tid, og det betyr ikke at kjærligheten forsvinner, bare at du gradvis lærer å leve med den på en ny måte.
Akkurat nå er du midt i en emosjonell storm, og nummenheten du kjenner er et tegn på at kroppen prøver å hjelpe deg å overleve det som skjedde. Du er ikke ødelagt. Du er i ferd med å beskytte deg selv.
Håper dette var nyttig for deg. Ønsker deg alt godt❤️
Vennlig hilsen fra psykologen