Er det viktig å være lik hverandre i et parforhold for å unngå diskusjoner?

Takk for ditt spørsmål om parforhold. Jeg tenker du setter ord på noe mange par kan kjenne seg igjen i: er vi for forskjellige og er diskusjoner/uenigheter et uttrykk for at vi egentlig ikke passer sammen?

Jeg tenker dere har kommet et godt stykke på vei etter bare 7 måneder som kjærester. Å vise hengivenhet og beundring overfor sin partner er blant de viktigste hverdagsvanene i et parforhold. Videre skriver du at dere har en positiv holdning til å løse uenigheter ved å sammen tenke at dere begge er en del av problemet og løsningen ("dette klarer vi sammen som par") og dere prøver å lære av diskusjoner. Misforståelser kan gi par mulighet til å lære mer om hverandre. 

John Gottman, en av verdens mest anerkjente samlivs forskere, fant at 70% av forskjellene i et parforhold vil vedvare. Dette betyr derfor at en stor del av uenigheter aldri blir helt borte av seg selv da de bunner i grunnleggende forskjeller mellom de to i paret. To faktorer avgjør om forskjellene truer parforholdet:

1. Klarer dere å leve med de noe irriterende sidene partneren har og de verdiforskjellene som er der?

2. Hvordan klarer dere å forholde dere til konflikter som oppstår som følge av forskjellene dere imellom?

Gottman kaller par som skaper gode og langvarige forhold for samlivsmestere. Disse parene klarer å bruke forskjellene og konfliktene til å bli bedre kjent med hverandre og forstå hverandre bedre. Parene tar ved jevnlige mellomrom initiativ til dialog om forskjeller, selv om de har snakket om tema mange ganger før, og klarer å snakke om det med litt humor. Parene aksepterer at de må gjøre noen kompromiss fordi de tenker at parforholdet kommer først. 

Her er en liten øvelse dere kan gjøre som kan hjelpe dere til å omforme en liten del av en fastlåst konflikt: 

Første steg er å skape en felles forståelse av hvorfor konflikten skaper så mange følelser i dere og hvorfor det blir vanskelig for partneren å gi seg. Her må dere bruke litt tid på å spørre hverandre ut, bruke aktiv lytting og oppfølgingsspørsmål, uten å avbryte med egne meninger. 

Andre steg kan være å bruke noen hjelpespørsmål:

1. Hvordan kan vi forstå konflikten når vi nå har prøvd å se den fra begges synsvinkel? 

2. Kan vi komme med kreative løsninger som kan dempe noe av konflikten, og som begge kan leve med?

3. Er det en del av konflikten hvor vi allerede faktisk er enige?

4. Er det noe jeg angrer på at jeg har sagt eller gjort mot partner i konflikten, som du vil nevne nå, som jeg vil ta ansvar for å ikke gjøre mer av? 

5. Kan hver av oss bidra med noe i en periode, som vil vise partneren at vi er villig til å strekke oss? 

Tredje steg kan være å prøve ut strukturert samtale om sårbare tema. Bestem tidspunkt og varighet. Tenk gjerne maks 30 minutter et par ganger i uken. Bytt på hvem som velger tema for samtalen:

1. Innled med å si: "Jeg har noe jeg gjerne vil fortelle deg. Jeg er glad for at du hører på". Avslutt med: "Nå er jeg ferdig. Ble det jeg sa forståelig for deg?"

2. Den som lytter svarer ja eller nei, og oppsummerer med egne ord det den andre har sagt. Avslutt med: "Har jeg forstått deg riktig så langt?"

3. Den som har temaet får da anledning til å svare ja, nei eller delvis og prøver å si det på nytt. Avslutt med: Nå er jeg ferdig. Ble det jeg sa forståelig for deg? 

Syklusen gjentas til tiden er ute eller "Ja, nå har du forstått meg slik jeg ønsker å bli forstått". Ordet kan så gå over til den som lyttet, slik at rollene byttes om.

Øvelsen hjelper dere med å avklare tydeligere mening, begrense seg og legge frem egne synspunkt på en ikke-anklagende måte. Den som lytter får god trening i lytting, og huske det som blir sagt. 

Jeg legger ved en fin artikkel om forståelse for de ulike kjærlighets språk i et parforhold. Ønsker dere masse lykke til!