Hopp til innhold
?

Studier og jobb går bra, men jeg føler meg elendig - hva gjør jeg?

Mann 28 . 11 Mars 2026

Spørsmål

Nå orker jeg snart ikke mer! Jeg går rundt føler meg elendig i alt. Jobb går bra, og studie går bra. Snart ferdig med en mastergrad, og skal muligens ta en PHD. Jeg kommer til å gjøre det bra karrieremessig, men kjenner allikevel på en intens ensomhet. Jeg mista faren min for 2 år siden, men han var alkoholiker, og nedsylta av gjeld, pluss han døde på andre siden av jorda med ingen penger eller mulighet for å få han hjem, så han er begravd på et sted jeg ikke vet hvor engang. Jeg har også 2 brødre som er tørre nå, men som har slitt med rus og alkohol og som hele tiden får tilbakefall. I tillegg har en mor som faktisk er den eneste personen jeg føler jeg har, men hun har en terskel hun også. Også er det meg som egentlig er en dyp deprimerende person med selvmordstanker og store vansker med å få relasjoner, men som er flink til å maskere det med jobb og studier så sant ingen kommer for nær meg dette gjelder spesielt kjæreste noe jeg aldri har hatt pågrunn av skam for familien min

Mann (28)

Rådgiver svarer

Hei

Først og fremst må jeg gratulere deg med at du snart er ferdig med mastergraden din! Det er godt jobba! Kult at du også har muligheten til å ta PhD - det sier litt om at du har gjort det meget bra på universitetet på tross av utfordringene du har stått i. Det sier noe om styrken din at du har fått jobb og studier til å funke på tross av alt som er vanskelig i livet ditt.

Jeg vil også kondolere for tapet av din far. Det høres fryktelig vanskelig ut å ha opplevd dette på den måten det skjedde. Å ikke vite hvor han er begravet og at han sto i en så kjip situasjon før han døde må være veldig vondt. I tillegg har du kanskje mange vanskelige følelser knyttet til dette, ettersom han hadde slitt med alkohol i mange år. Du kjenner sikkert på mange motstridende følelser til faren din, ikke bare kjærlighet. Dette kan medføre at sorgprosessen din kan være enda vanskeligere. Når du i tillegg har to brødre som sliter i perioder, er det ikke rart du kjenner deg utslitt og elendig.

Vi snakker av og til med studenter som har opplevd ting som kan ligne på det du forteller om, og det å kjenne på ensomhet og utslitthet er helt normalt når man har slike erfaringer med seg. Du skriver at du til og med kan få lyst til å gi opp helt, og jeg kan forstå oppgittheten og hvor vondt dette er! Samtidig er det heldigvis noe i deg som ønsker å få det bedre i livet, og du ønsker også å få gode, nære relasjoner. Noe du fortjener!❤️ Det er fint at du sendte inn et spørsmål til oss - vi vil gjerne forsøke å hjelpe deg. 

Du skriver at du aldri har turt å få en kjæreste fordi du skammer deg over familien din, og derfor stopper det hele før relasjonen blir for nær. Dette er det mange som kan kjenne seg igjen i, spesielt med en historie hvor man kanskje ikke helt har erfart at andre er til å stole på. Heldigvis er det mulig å endre dette mønsteret. Det kan være du bør starte med å forsøke å bearbeide ting som har skjedd i forbindelse med det å vokse opp med en alkoholisert far. Det er mulig å få hjelp til dette.

  • Jeg vil spesielt trekke frem Blå Kors Kompasset som tilbyr terapi og hjelp til unge under 35 år som har foreldre eller søsken som sliter med rus eller alkohol. De har spesialkompetanse på feltet og kan virkelig anbefales.
  • Du som er student kan også sjekke ut tilbudet knyttet til din samskipnad. Kanskje kan du få noen å snakke med her som kan hjelpe deg å få det bedre.

 

Rask hjelp

Hvis du har selvmordstanker eller har det veldig vanskelig, er det viktig å snakke med noen raskt. Du kan kontakte:

  • Mental Helse Ungdom anonymt på telefon 116 111 eller via chat: Mental helse ungdom.
  • Kirkens SOS, som har døgnåpen krisetelefon 22 40 00 40 og chat: soschat.no/.
  • Fastlegen din 
  • Legevakten er også et sted man kan få hjelp om det er akutt. Alle legevakter i hele landet har felles telefonnummer: 116 117. 

 

Jeg har lyst til å si til deg: Dette er vanskelig, og jeg skjønner at du føler deg alene. Men ikke gi opp! Du kan få det bedre og du kan finne noen som kan hjelpe deg. ❤️ Lykke til!

 

Vennlig hilsen klinisk sosionom

Jeg synes også du bør lese: