Spørsmål
Hei! Jeg er lesbisk og bestevennen min er veldig kristen, og i det siste har jeg slitt litt med dette. Hun har fått en del kristne venner etter videregående, og jeg skjønner godt at det er fint for henne å bli kjent med likesinnede. Mange av dem har gått på kristen skole (inkludert henne), noe jeg tolker som at de er nokså konservative. Bestevennen min har vokst opp rundt skeive folk og jeg har aldri tvilt på at hun støtter meg, men jeg føler at de nye vennene hennes hadde sett annerledes på meg om de visste at jeg er lesbisk. Det er vanskelig å være på besøk hos henne når jeg ikke føler jeg kan snakke åpent om en stor del av livet mitt. Jeg spurte henne rett ut hva hun synes om at jeg er lesbisk, og hun sa at det ikke hadde noe med henne å gjøre, spesielt når jeg ikke tror på Gud. Det virket som at det hadde vært annerledes om jeg hadde trodd, enda mer om jeg aktivt dater kvinner (som jeg gjør). Hva hvis hun velger Gud over meg? Hvordan skal jeg håndtere dette? Takk på forhånd
Psykolog svarer
Det er vanskelig når en blir usikker på om en holder på miste en bestevenn!
Tjueårene er jo ofte tiden for større veivalg i livet, og hvor egne verdier blir mer tydelige for en, fordi man nå må gjøre disse valgene selv. Dette fører ofte til en endring i vennekretsen og hvem vi nå kjenner er mest nære eller like oss selv.
Velge mellom deg og Gud?
Spørsmålet her er om venninnen din kjenner at hun må velge? Eller er det mest din bekymring? Det du skriver er jo at venninnen din har sagt at det ikke har noe med henne å gjøre at du er lesbisk, men det er et svar du ikke klarer å slå deg helt til ro med.
- Spør henne. Det er bra at du har tatt dette opp med henne, men det virker som du ikke er helt beroliget. Kanskje det å ta opp akkurat den bekymringen du skriver om her kan være lurt. Det at du er redd for at hun kjenner at hun må velge mellom deg og sin egen tro? Det høres ut som du har fått et svar med forbehold i når det gjelder å være åpen om kjærlighetslivet ditt. At det er ok for henne, så lenge du ikke dater noen?
- Hvor åpen kan du være om kjærlighetslivet? Siden du kjenner at det er vanskelig å være åpen om kjærlighetslivet ditt med henne nå, kan du kanskje spørre henne om hvordan det vil være for henne å høre om det eller ikke høre om det? Hva hvis du dater noen- kjenner hun at hun må ta avstand til deg da, eller går det greit siden du ikke er en del av samme tro som henne?
- Ikke blande vennene? Når dere begge har en side ved dere som ikke er mulig å endre på, men som er utfordrende for vennskapet må man finne en måte å leve med disse ulikhetene på. Når hun er i et miljø som du ikke kjenner deg hjemme i, er det kanskje ok om dere holder deres vennskap utenfor de andre vennene? Vi har ulike venner fordi vi enten gjør ulike ting sammen med dem, eller fordi vi får levd ut ulike sider ved oss selv. At disse vennskapene ikke blandes er noen ganger det som fungerer best. Kanskje er det noe som fungerer for dere to framover? At vennskapet mellom dere har det best om dere to møtes uten hennes andre venner?
- Hvis du blir valgt bort? Det kan jo hende at svarene på disse spørsmålene er at hun ikke synes dere kan være nære venner lenger. Å være åpen og stille de vanskelige spørsmålene kommer jo med risikoen for at vi får noen svar vi ikke vil ha. Ofte er usikkerheten og bekymringen verre for oss enn å få en slik beskjed, fordi vi da kan forholde oss mer aktivt til det. Likevel- det vil jo være veldig trist om vennskapet avsluttes, og det vil være helt naturlig å sørge over det.
Håper dere finner en måte å gå videre på som blir god for dere begge, lykke til!
Hilsen Psykologen