Spørsmål
Hei, Jeg og bestevennen min har forelsket oss, men hen har en annen kjæreste. Vi har snakket om dette, og hen har snakket med sin kjæreste, og bestemt oss for å fortsette å være venner mens de andre to er kjærester. Her og nå vet jeg at jeg bare vil være venner, så det er greit, men på lang sikt håper jeg jo at det blir oss. Jeg har også inntrykk av at hen er mer forelsket i meg enn i kjæresten, og bare blir i forholdet av lojalitet. Jeg respekterer det valget, men er redd for at det er vanskelig for hen at vi er venner i denne situasjonen. Hen er tydelig på at hen ikke vil miste meg, og vil være venner. Jeg lurer imidlertid på om det beste jeg kan gjøre som venn er å holde meg unna, hvertfal for en stund. Samtidig føles det som et stort svik å skulle forlate hen i denne situasjonen. Noen råd?
Samtaleterapeut svarer
Dette hørtes ut som en krevende situasjon å stå i. Å være forelsket er jo en herlig følelse, men blir fort frustrerende og vanskelig når den du er forelsket i ikke er "tilgjengelig". Selv om det høres ut som du aksepterer at dere bare er venner akkurat nå, så er det ikke lett å legge bort de følelsene man har for den andre.
Hva skal du gjøre?
Hva som er riktig å gjøre i en situasjon kan føles umulig å bli helt klok på, fordi man ikke vet utfallet av det i forkant. Hvis du kjenner at det blir vanskelig å være venner slik situasjonen er, eller merker at vennen din synes det er vanskelig kan det være greit å ta en prat om det. Det høres jo ut som dere har vært åpne med hverandre om følelsene for hverandre, og det bør legge et godt grunnlag til å ta en slik prat om "veien videre".
Hvis du forklarer hva du kjenner på og hvordan du har det med hen, så vil det også være lettere for den personen å få perspektiv på hvorfor du handler som du gjør. For eksempel hvis du kjenner at du trenger å holde deg unna, så vil kanskje ikke sviket bli så stort - fordi hen får en forståelse hvorfor.
Når det er sagt, vil jeg ikke kalle dette for et svik - heller at du tar vare på deg selv, dine følelser og hva du trenger. Selv om vennen din ønsker å bevare vennskapet, er det ikke sikkert at det er det riktige for deg.
Tid eller beslutning
Nå er jeg usikker på hvor lenge dette har vedvart, men det kan jo også være nyttig å gi dette litt tid - for å se hvordan ting føles. Om vennen din synes det er vanskelig å være venn med deg, eller om vennen din bare blir på grunn av lojalitet er kanskje noe hen må finne ut av. Så er det kanskje viktigere for deg å kjenne hvordan ting føles for deg.
Igjen blir det å prøve å følge det føler, eller "magefølelsen" av hva som er riktig valg. Kjenner du at det er mulig å gi det mer tid, så er det kanskje det riktige å gjøre. Kjenner du at du trenger å ta et valg om å holde deg unna, så er det kanskje det beste valget. Det er ikke lett å komme frem til en beslutning som er 100% riktig.
Jeg føler du også påpeker dette litt selv, men en beslutning eller et valg i denne situasjonen trenger ikke være endelig. Det er mulig å finne tilbake til hverandre, både som venner - eller et romantisk forhold.
Snakk med noen andre?
Et siste tips på veien er at det også kan være nyttig å snakke med noen andre enn bestevennen din om dette også. Kanskje det kan åpne opp for flere perspektiv, eller at du kan bli spurt om noe du ikke har tenkt på selv. Eller at det bare rett og slett er godt å kunne snakke med noen om det. Gjerne en i familien eller en venn du føler du kan stole på.
Ønsker deg masse lykke til, og håper du (og dere) finner ut av hva du (og dere) ønsker å gjøre.
Vennlig hilsen fra samtaleterapeuten