Hei! Er det vanlig å være usikker på å gå inn i et forhold? Jeg har aldri vært i et forhold før, bare noen nesten forhold. Er veldig selvstendig og har ikke lyst å gi opp mine egne drømmer. Hvis jeg får den jobben jeg ønsker vil jeg mest sannsynlig flytte. Mannen jeg snakker med og skal møte i morgen er snakker nesten som om vi allerede er i et forhold eller er en selvfølge at vi skal bli sammen. Jeg har spurt han å ta det rolig, men jeg har på følelsen at han ikke har gjort det. Meldingene han sender gjør meg overveldet, at alt går for fort. Hvor mye skal skal par ha til felles og ikke? Er faktisk ikke sikker på om jeg har lyst på et forhold enda, er mer eventyrlysten enda. Noen tips? Takk for svar.
Ja, det er veldig vanlig å kjenne på usikkerhet, og kanskje særlig i starten av et forhold. Du skriver at det kjennes overveldende ut og at alt går for fort. I tillegg er du er usikker på om du i hele tatt ønsker et forhold nå for tiden, med usikkerhet knyttet til jobbsituasjon og fremtidig bosted. Det er fint at du har sagt fra til han at du ønsker at han skal ta det rolig. Dersom du ikke føler at han gjør det, kan du jo minne han om hvor du står. Det er helt innafor å bruke litt tid på å bli kjent og finne ut hva man vil. Det er jo også en mulighet med en forventningsavklaring når dere treffes, når det kommer til usikkerhet på hva du ønsker/ikke ønsker.
Det er ingen fasitsvar på hvor mye par skal ha til felles eller ikke, og det store spørsmålet «passer vi sammen?» opptar mange, det er bare å se hvor mange overskrifter du finner av typen «10 tegn på at han er den rette» og «bør vi gifte oss?». Personlighetsforskjeller kan føre til konflikt, eksempelvis om du er svært utadvendt og ønsker å dra på byen hver helg, mens kjæresten helst ønsker en rolig kveld inne med ei bok. Og mye forskning understøtter at like barn leker best: Par som er like når det gjelder sosioøkonomisk status, utdannelse, alder, verdier og intelligens, er mer fornøyde og skiller seg sjeldnere. Samtidig finnes det også studier som tyder på at en i ulike faser av livet kan bli for like, eksempelvis dersom begge i forholdet er like opptatt av å være pliktoppfyllende på jobb eller ønsker å ha svært mange planer på fritiden i livsfase med småbarn der tiden ikke helt strekker til. Uansett, om dere er like eller ulike, så er god kommunikasjon og samspillet mellom dere kanskje det viktigste.
Du skriver også at du er eventyrlysten og at du ikke ønsker å gi opp dine egne drømmer, men det trenger du ikke nødvendigvis å måtte gi opp selv om du er i et forhold. Det at du møter noen for å bli kjent med personen, betyr heller ikke at du umiddelbart må ha noe svar på om dere skal være sammen. Et tips er å ta det i ditt tempo - det tar tross alt litt tid før en blir kjent. Eventuelt nyt singeltilværelsen!
Lykke til videre!
Med vennlig hilsen sosionomen i SiO.