Motkultur
Selv om vi lever i et land og samfunn som er ganske tolerant og åpent sammenlignet med andre steder i verden, så preges den tiden vi lever i av motkulturer. På den ene siden har vi de som jobber for frihet for alle og for retten til å være deg selv. På den andre siden har vi de som syns det er alt for mye fokus på Pride, som river ned flaggene og maler over regnbuene. De som mener at det finnes bare to kjønn og som frykter at opplæringen vi gir barna i dag vil påføre dem andre legninger og/eller identiteter. Det kan være vanskelig å stå frem som noe annet når det er så sterke meninger rundt temaet. Fortsatt handler de fleste historier på tv og i bøker om mann og kvinne som finner sammen. Det er også lett å bli påvirket av det du leser og hører. Kanskje gjør det deg usikker på om det du kjenner på er rett?
Normer
Vi vokser opp med en del regler og normer som vi forholder oss til. Helt fra vi er ganske små så forstår vi hva som er greit å gjøre og ikke, og hva som forventes av oss. Barn forstår ganske tidlig forskjellen på gutt og jente og sluses tidlig inn i ett kjønnstypisk mønster. For eksempel at alle gutter liker fargen blå og leker med biler. Mens det forventes at jenter liker rosa, prinsesser og vil helst leke med dukker. Men det betyr jo ikke at det er sånn. Ikke alle liker det som det forventes at de skal like eller føler seg som den det forventes at de skal være. Det er heller ikke sånn at alle forelsker seg i det motsatte kjønn selv om flertallet gjør det. Men det å følge normene føles trygt. Å bryte med normene og den «rollen» du har kan føre til redsel for avvisning, utestenging og reaksjoner fra omgivelsene. Det er normalt å være usikker på hvordan de du kjenner vil ta imot det du forteller.
Identitet
Identiteten handler om hvem du er og hvordan du oppfatter deg selv. Den utvikler seg og endrer seg gjennom hele livet, og påvirkes og formes av de folkene du møter og det samfunnet du lever i. En viktig ting for oss mennesker er å bli anerkjent og sett. Vi ønsker å bli likt, og frykten for å bli mislikt og dømt av andre kan gjøre at du unnlater å fortelle at du kjenner deg annerledes. Redselen for å skuffe for eksempel foreldrene dine kan være det som gjør at du holder tilbake og ikke tør å åpne deg. Samtidig har vi et grunnleggende behov for å få lov til å være oss selv. Å gå rundt å skjule hvem du er, er forferdelig slitsomt i lengden. Det kan påvirke selvfølelsen din og den psykiske helsen.
Prosessen
Prosessen med å «komme ut» å fortelle kan være krevende og det kan for noen ta lang tid. Kanskje er du ikke helt sikker på hva du føler på eller identifiserer deg som og er på leten etter boksen å passe inn i. Kanskje har du ikke ordene og vet ikke hva du skal si? Det er vanlig å være usikker og redd for hvilke spørsmål og reaksjoner du får. For de som vokser opp i familier eller miljøer som er preget av negative holdninger til det å ha en annen legning eller kjønnsidentitet vil det være ekstra vanskelig å bryte med dette.
Det er normalt å kjenne på mange ulike følelser i denne prosessen. Du vet jo ikke hvordan reaksjonene vil bli og du kan være redd for å miste de du er glad i. For oss som jobber med dette vet vi at veldig mange opplever det å komme ut som noe positivt. Reaksjonene blir kanskje ikke så store som du hadde sett for seg i hodet. Noen vil kanskje også oppleve at det ikke er noe overraskelse for de rundt, dette har de visst lenge. Ofte kan det oppleves som en stor lettelse å endelig tillate seg selv å åpne opp å få lov å være seg selv.
Noen tips på veien:
- Når du kjenner at du er klar for å fortelle så kan det være lurt å starte med å fortelle noen få nære først og se hvordan det går, gjerne en venn som du stoler på
- Det går også an å snakke med fagpersoner først å få litt støtte på veien.
- Dersom man syns at det er vanskelig å finne de rette ordene så kan det å skrive det i et brev eller en melding være en enklere inngangsport
- Med litt erfaring og støtte fra de rundt vil det være lettere å åpne opp til flere med mål om å klare å stå støtt i seg selv til slutt
- Husk at du er fortsett den samme personen som du var før du «kom ut». Det er heller ikke så viktig å måtte passe inn i en spesiell boks. Du er den du er og det skal du få lov til å være!