Spørsmål
Hei, Jeg har det utrolig vanskelig med skolen for tiden. Det første året gikk greit, fordi jeg følte et stort press for å prestere, noe som gjorde at jeg klarte å konsentrere meg. Nå sliter jeg med å fokusere når jeg trenger det, og det er veldig slitsomt. Bare i løpet av sommeren har jeg opplevd rundt tre depressive perioder, noe som har blitt mer vanlig nå som jeg er blitt eldre. Jeg er 20 år. Jeg føler meg også konstant utmattet, men samtidig har jeg et sterkt behov for å være aktiv hele tiden. Hverdagen føles som en berg-og-dal-bane som jeg ikke klarer å kontrollere. Humøret mitt svinger kraftig, fra å være ekstremt bra til å være helt nede. Konsentrasjonen min kommer og går når den selv vil, og energinivået og stresset mitt blir påvirket av dette. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre.
Rådgiver svarer
Du forteller om store svingninger i humør og følelser, og det høres veldig slitsomt ut. Du kjenner deg konstant utmattet samtidig som du har et behov for å være aktiv hele tiden. Kanskje er det en sammenheng her?
Den mest grunnleggende måten vi regulerer oss på (altså tilstanden vår, som humør, følelser og energinivå) er gjennom å dekke våre primære behov som: søvn, mat, hvile, og bevegelse. Hvis vi er dårlige til å ivareta disse behovene, vil humøret og følelsene våre lett svinge, og vi vil lett føle oss triste og nedstemte. Konsentrasjonsevnen blir også nedsatt.
Noen ganger når vi ikke klarer å hvile (selv om vi vet at det er det vi trenger), så kan det være fordi vi ikke orker å være alene med tankene og følelsene våre. Hvis det er tilfelle, er det lurt å øve på det.
1. Aller først kan det være lurt å lage en konkret plan for studiehverdagen, sånn at alt som skal gjøres ikke blir "uendelig", men mer avgrenset.
2. Ved å planlegge inn hviletid i kalenderen, kan det bli lettere å gjennomføre den. Det kan også hjelpe hvis man planlegger hvordan hviletiden skal være.
3. Mindufullnesøvelser kan være en fint å prøve. Det står mer på nettsiden til studentsamskipnaden. Det tilbys også kurs der, som kan være til hjelp.
4. Vær oppmerksom på kortsiktig versus langsiktige konsekvenser. Ved å hele tiden presse seg, blir man til slutt veldig sliten. Det er lurt å ta pauser underveis og å planlegg de inn - før man er sliten.
Jeg synes det er så fint at du tar tak i dette! Du behøver ikke fortsette å ha det så slitsomt. Jeg håper noe av dette kan være til hjelp for deg. Det er nok mange som kjenner seg igjen her. Å stoppe opp, er minst like viktig som å kunne gjøre mye, selv om det kanskje ikke oppleves sånn umiddelbart.
Kanskje kan en artikkel om det å ta pauser under lesning være til hjelp?
Håper du får det bedre!
Vennlig hilsen
Psykologen