Spørsmål
Hei, jeg har en venn som jeg er veldig glad i og vi har det oftest veldig fint sammen. Men hun har adhd og har også veldig sterkt konkurranse instinkt. Som her om dagen sender jeg henne en snap av skapet mitt der jeg rydder i noen filmer (ikke alle jeg har, men bare noen nye som jeg da ikke har sett enda) med en tekst om at moren min mener på at jeg har nok filmer til to livstider. Også svarer hun med «helt ærlig, så har jeg flere. Også tror jeg, at jeg kun har en film som jeg ikke har sett ennå». Svaret irriterer meg noe grusomt. Og hun svarer ofte på en slik måte. Om jeg skulle svart på min egen snap hadde jeg heller sagt noe om «såååå… film marathon? Jeg er med!» elns. Vennen min og jeg har hatt flere samtaler de siste årene hvor vi har pratet mye om kommunikasjon begge veier. Jeg prøver å ikke være så konfronterende, for jeg har sagt i fra en del i ny og ned om slikt. Men hva kan jeg gjøre? Virker som alt må handle om henne og mye blir lagt på at hun har adhd… som jeg også har.
Takk for at du deler situasjonen. Slike opplevelser kan være både frustrerende og sårende, spesielt når det gjelder venner man bryr seg om. Det du beskriver, handler om kommunikasjon og forventninger i vennskap, og ikke nødvendigvis om ADHD i seg selv.
Mange opplever at venner noen ganger svarer på en måte som tar oppmerksomheten bort fra det man egentlig prøvde å dele. Det kan kjennes som om samtalen blir en slags “konkurranse”, eller at ens egne opplevelser mister plass. Når dette skjer gjentatte ganger, kan det skape irritasjon og en følelse av at dynamikken blir skjev.
Det finnes noen ting du kan prøve:
- Vær tydelig på hva du ønsker når du deler noe.
For eksempel kan du si noe som: “Når jeg sender deg slike snaps, er det mest for å dele en situasjon eller tulle litt, ikke for å sammenligne. Det betyr mye for meg når du møter meg på den tonen.” På den måten setter du rammer uten å kritisere. - Snakk om det på et rolig tidspunkt, ikke midt i situasjonen.
Det virker som dere allerede har hatt gode samtaler om kommunikasjon, så det kan være naturlig å ta en ny prat, kort og konkret. Ofte forstår folk bedre når de får høre hvordan noe får deg til å føle deg, og ikke bare hva de gjorde. - Husk at du ikke trenger å bære hele ansvaret for dynamikken.
Selv om venninnen din har ADHD, er det ikke en forklaring på alt, og det betyr ikke at dine reaksjoner ikke er legitime. Begge parter har ansvar for å bidra til en god samtale. Samtidig er det viktig å huske at intensjonen bak en kommentar ikke alltid er den samme som måten den blir oppfattet på. Noen mennesker svarer med å “matche” eller overgå det andre sier uten at de mener å ta fokuset bort. Det kan være en uvane, et forsøk på å være morsom, eller en måte å skape tilhørighet på. Likevel er det lov å reagere når det oppleves annerledes hos deg. Å sette ord på hvordan svaret traff deg, kan hjelpe dere begge med å forstå hverandre bedre og unngå at slike misforståelser gjentar seg. - Sett små grenser når du merker irritasjon.
Du kan for eksempel svare: “Haha, ja! Men dette handlet ikke om hvem som har flest filmer, jeg bare delte noe morsomt hjemmefra.” Slike små korreksjoner kan hjelpe uten å starte en konflikt. - Ta vare på deg selv i vennskapet.
Hvis du stadig føler deg overkjørt eller oversett, er det lov å tenke gjennom hva du trenger for at relasjonen skal føles god for deg. Det viktigste er at du skal kunne være deg selv i vennskapet, og det høres ut som du allerede jobber godt med kommunikasjon. Det er modig og viktig å ta slike ting opp, ikke bare for å styrke relasjonen, men også for å ivareta egen trivsel.
Jeg legger ved en artikkel jeg tenker kan være nyttig for deg å lese.
Ta vare på deg selv! Gode vennskap tåler vanskelige samtaler.
Vennlig hilsen fra Studentrådgiver